Claras bok er egentlig to kanaliserte bøker; i ett, men med samme tema: Vitnesbyrd om tiden da Jesus levde for to tusen år siden som ikke er tatt med i verken historiebøker eller bibeltekster. Men ikke bare det. Mellom linjene finnes mye kunnskap som vi kan dra nytte av den dag i dag. Kunnskap om blant annet menneskets vesen, fiendens grep og om gralen, som er ett med deg når ditt hjerte er rent og sjelen er guddommelig.

Clara, Jesu søster, er hovedfortelleren, med sine tekster om livet den gangen. Hun forteller om barndommen med Jesus og deres felles venn Emmanuel (som i en senere inkarnasjon er Falco Tarassaco, grunnleggeren av det spirituelle øko-samfunnet Damanhur), om hvordan livet preger henne og moren etter at Jesus som 12 åring forlater hjemmet, om hvordan hun lever ut sitt livs største potensiale i Alexandria sammen med Emmanuel, om gjenforeningen med Jesus like før hans død, og om tiden etterpå hvor oppgaven blir å gjenforenes med moren og følge henne til sikkerhet i Efesos i Lilleasia.

Jesus understøtter tekstene fra Clara. Han sier blant annet at Clara har hatt en forferdelig vei å gå for å komme tilbake for å fortelle sannheten om sitt liv og andres. Dette er en fortelling «som settes opp mot sykt spredte forestillinger om de godes nedslag mot det onde i og med min ankomst. Den var preget av det samme som den er nå; mer eller mindre kontrastfylt avstand mellom hva noen sier at den er, til hva den i virkeligheten har vært». I denne boken fremkommer virkeligheten. Du kan tro det eller la vær. Han uttrykker også at «nå er tiden kommet til å ta kampen opp mot alle hyklerske vrangforestillinger om at det de finnes som har gjort bare godt, eller at de skal prises til evig tid, som har gjort sterke menneskeofringer på sin vei.» Og nok en gang peker han på den andre veien – åpningen for annerledes tenkende; makt er gitt deg, men i din avmakt overlater du ansvaret og tilliten til noen andre.