Beskrivelse

“Det er et slags selvmord for en kvinne å være uten mål, uten mening, uten vilje til å tilrettelegge sin egen framtid, uten noe som peker forbi de korte år da hennes kropp kan fylle sin biologiske funksjon.”
Fra Myten om kvinnen

Gro Hagemann har skrevet det innledende essayet til Myten om kvinnen.

Myten om kvinnen sendte sjokkbølger gjennom USA da den ble publisert i 1963. Med populærkulturens midler kartla Betty Friedan mytene om kvinnen slik de gjennomsyret alle lag av samfunnet. Resultatet ble et stykke kraftfull populærprosa som vant gjenklang hos leserne og maktet å bygge en bro mellom akademia og den amerikanske husmoren. Boka gikk i millioner av eksemplarer verden over og regnes fremdeles som det katalyserende verket for den nye feminismen.

Psykologen, sosiologen og journalisten Friedan brukte reporterens metode for å undersøke og belyse det hun selv kalte “problemet uten navn”. Både personlig og gjennom sitt virke som skribent merket hun en murrende uro blant de tilsynelatende tilfredse kvinnene i USAs tallrike forsteder. Prototypen på femtitallets lykkelige kvinne realiserte seg selv gjennom sin mann og sine barn, og høyere utdannelse ble bare sett på som en belastning for henne. Friedan påpekte at samfunnet reduserte kvinnen og fratok henne friheten; hennes rolle var kjønnsspesifikk, og hennes egenverd som menneske ble underkjent.

Myten om kvinnen er Friedans personlige historie om egne valg, samtidig som den fremmer nye radikale verdier. Hennes tankegods ble startpunktet for feminismens “andre bølge”. Boka ble raskt oversatt til mange språk, og er i dag et referansepunkt for både debatt og forskning. Om utgangspunktet for Friedans verk kan synes noe foreldet, kan man ikke si det samme om kjernen i hennes arbeid: dekonstruksjon av kjønnsrelaterte myter.