Sokrates ble dømt til døden for blasfemi og for å forderve ungdommen. Da Pippi Langstrømpe kom i 1945, ble den møtt med anklager om blasfemi og å forderve de små. Og likeheten mellom Pippi og Sokrates slutter ikke der.Astrid Lindgrens i enhver forstand store forfatterskap har gledet, forundret, moret og trøstet millioner av barn. Og fordervet få. Hennes små mennesker – Rasmus og Ronja, Mio og Emil, Lillebror og Tjorven – filosoferer over de store tankekorsene i tilværelsen. De spør etter ordenes vesen. De undres over livet, engstes for døden, kjemper mot det onde, lengter eter kjærligheten.Med lindgrensk humor går Lindgrens barn til felts mot den ufilosofiske voksenfornuften. “Av og til snakker du så fornuftig at jeg tror det blir noe stort av deg,” sier Pippi – og støttes av Kierkegaard: “Jeg taler helst med barn, for om dem tør man dog håpe at de kan bli fornuftsvesener. Men de som blir det – Herre Jemini!