denne boken tegnes et vidtfavnende og spennende bilde av en av vår tids mest innflytelsesrike tenkere. Theodor W. Adorno (1903.1969) var en ledende skikkelse innen Frankfurterskolen. Med utgangspunkt i moderniteten og dens problemer skapte han et monumentalt filosofisk verk som berører de fleste sider av vår egen kultur. I tillegg til filosofien har hans arbeider spilt en stor rolle innen felter som sosiologi, musikkteori, litteraturkritikk. Espen Hammer trekker linjer gjennom hele forfatterskapet, samtidig som han belyser de intellektuelle og biografiske forutsetningene for Adornos “melankolske vitenskap”. Boken viser bredden i Adornos interesser . fra komposisjonsstudier via empirisk samfunnsforskning og kulturkritikk, til refleksjonene omkring historien, den moderne kunsten og metafysikkens skjebne i en verden som for Adorno syntes grunnleggende formørket. I bokens siste kapittel drøftes Jürgen Habermas’ kritikk av Adorno og hans relevans for debatten omkring det postmoderne. “Adorno var et geni; det sier jeg uten å nøle. Ingen ville engang ha tenkt på å si noe slikt om Horkheimer eller Marcuse. (.) Adorno hadde en åndsnærværelse, en tankens spontanitet og en formuleringsevne som jeg aldri har sett verken før eller siden. Det var umulig å fatte hvordan Adornos tanker oppstod; de oppstod så å si i ferdig form.” Jürgen Habermas