I Åndenes hus gir unge Alba stemme til familien Truebas fargerike forhistorie. Morfarens minner er til stor hjelp, det samme er mormors dagbøker. Men her er flere fortellere: Forgjengere og etterkommere til ekteparet Clara og Esteban Trueba utgjør et frodig miljø i et ikke-navngitt land i Latin-Amerika i det 20 århundret. Sentralt i romanen står forholdet mellom patriarkalske strukturer, og nyere og mer demokratiske idealer. Stemmene er som lapper i et fargerikt teppe, som levendegjør latinamerikansk tradisjon, kulturhistorie og politikk.

Den eiendommelige Clara fyller huset med ånd og spiritualisme, i kontrast til mennenes maktutøvelse og et jordnært hverdagsliv. Hun kan lese andres aura, dertil er hun synsk og spår ulykker og dramatiske forandringer i “åndenes hus”. Hun forutser søsteren Rosas tragiske død. Claras selvstendige datter, Blanca, blir mor til Alba.

Isabel Allendes (f. 1942) roman er tilegnet hennes mor, bestemor og “de andre vidunderlige kvinnene i denne historien”. Forfatterens far var chilensk diplomat og fetter av Chiles sosialistiske president, Salvador Allende som ble styrtet og drept i 1973. Etter militærkuppet flyktet Isabel Allende med mann og barn til Venezuela. Til da hadde hun arbeidet som journalist. I eksil begynte hun å skrive manuskriptet til debutboken Åndenes hus (1982). Siden fulgte en rekke suksessromaner. Ved siden av Gabriel García Márquez’ burleske romaner, er Allendes rike forfatterskap “fantastisk realisme” på sitt mest originale og mest fengende.