Beskrivelse

Habermas’ postdoktoravhandling, som ble presentert ved universitetet i Marburg, dannet grunnlag for verket som ble publisert i 1962: Strukturforvandlingen av offentligheten. I utgangspunktet var avhandlingen hans blitt forkastet ved universitetet i Frankfurt, etter kritikk fra lederen ved instituttet for sosialforskning, Max Horkheimer. Ni år etter kom det i norsk språkdrakt med tittelen Borgerlig offentlighet, og har vært en viktig referanse i mer enn førti år.

Med utgangspunkt i dikotomien offentlig og privat analyserer han de historiske, økonomiske og politiske forhold som har preget framveksten av den offentlige sfæren. For Habermas er 1700-tallet nøkkelperioden for når tanken om offentligheten, som en sammenslutning av privatfolk, oppsto. Ifølge Habermas kunne denne opinionen i beste fall prege en rasjonell debatt og være med på å bestemme hva staten kunne tillate seg av maktutøvelse, men smuldret sakte opp i løpet av 1900-tallet.

Habermas’ avhandling behandler det stadig aktuelle spørsmålet om hvordan offentlig meningsdannelse oppstår og hvilke demokratiske begrensninger som finnes i vårt moderne, markedsstyrte samfunn.