Beskrivelse

De rettvises haver

al-Nawawfs samling av overleveringer om profeten Muhammed

Profetens levende eksempel

Beretningene om hva profeten Muhammad sa og gjorde – hadith – er en daglig rettesnor for mange av verdens muslimer. Men i motsetning til Koranens ord er flere av overleveringene om Profetens liv og levnet i høy grad gjenstand for diskusjon.

Nora S. Eggen intervjuet av Tove Valmot

Hvilke overleveringer kan regnes som autentiske? I hvilken grad kan man stole på dem som har overlevert beretningene? Det kildekritiske arbeidet med det enorme antallet beretninger om Profetens ytringer og handlinger har pågått omtrent siden hans død i 632, og det pågår den dag i dag.

– Den diskusjonen tar nok aldri slutt, sier Nora S. Eggen, arabiskfilolog og stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Hun har oversatt Muhyi al-Din al-Nawawis hadith-samling Riyad al-salihin (De rettvises hager) til norsk.

– Da al-Nawawi redigerte sin samling på 1200-tallet, var de største tekstkritiske og redaksjonelle arbeidene omkring den omfattende hadith-litteraturen allerede utført. De enkelte overleveringene hadde blitt vurdert og samlet. Det hadde utviklet seg en konsensus om hvilke samlinger som var mest vederheftige, men det var ingen endelig kanon, og det er det heller ikke i dag, forteller Nora Eggen.

– Overleveringene ble vurdert etter en rekke kriterier, men for allmenne formål som oftest sortert etter hovedkategoriene; sahih – “ekte”; hasan – “god”; og daif – “svak”. Disse termene angir graden av gyldighet, og for at en overlevering skal tjene som normativ, kreves en viss grad av gyldighet. Men det vil være ulike oppfatninger om hvilken grad av gyldighet som kreves for hvilken type normative utsagn. Ulike tradisjoner vil også stille ulike kriterier for de forskjellige kategoriene av gyldighet. Og endelig vil diskusjonene gå om den enkelte overlevering og vurderingene av den dokumentasjonen som er tilgjengelig omkring den.

– For leseren vitner disse diskusjonene kanskje først og fremst om at vi har med en høyst oppegående tradisjon å gjøre: – Hadithene inngår i islamske dannelsestradisjoner den dag i dag, de er stadige referanser for hverdagslige gjøremål og samtaler, og for alle som behersker arabisk, er de tilgjengelige i et fremdeles levende språk, sier hun.

Sunna – Profetens normative praksis
Da profeten Muhammad i henhold til islamsk tro mottok sine første åpenbaringer på begynnelsen av 600-tallet, ble han en formidler av “Guds tale”.

– Gjennom åpenbaringen av Koranen får Guds tale sitt direkte uttrykk, men det guddommelige budskapet formidles også indirekte gjennom Muhammads ord og gjerning. Profetens autoritet som Guds talerør stadfestes i Koranen, og hans livsførsel står som innbegrepet av den koranske etos og som rettesnor for den enkelte muslim. Profetens ord, handlinger og det han stilltiende godtok i sine omgivelser, utgjør til sammen Profetens sunna, hans normative praksis, sier Nora Eggen.

Hadith betyr “beretning” eller “meddelelse”: – Ifølge islamsk historieskriving ble beretninger om Profetens liv og levnet formidlet mellom hans samtidige følgesvenner, og så overlevert til påfølgende generasjoner hovedsakelig i muntlig form.

– Etter hvert ble overleveringene skrevet ned. Denne tekstmassen er omgitt av både tekstkritiske tradisjoner og av ulike  tolkningstradisjoner og har gjennom historien blitt forvaltet av lærde og fromme menn og kvinner. En av dem var mannen bak De rettvises hager, Muhyi al-Din al-Nawawi, som levde i Syria på 1200-tallet.

Fortellerkjede og tekst
Hadith er betegnelsen på en enkelt overlevering, og den består av to deler: – Den første er fortellerkjeden (isnad), den andre delen er selve teksten (matn), sier Nora Eggen.

– I de første store samlingene av overleveringer som ble redigert på 700- og 800-tallet, som de autoritative samlingene til al-Bukhari og Muslim, ble hele fortellerkjeden på 4-5 ledd gjengitt. En overlevering kan dermed se imponerende ut: “Ubaydullah Ibn Musa berettet for oss at Hanzala Ibn Abi Sufyan fortalte etter Akrima, etter Ibn Umar, måtte Gud være fornøyd med dem begge, at Guds sendebud, måtte Gud velsigne ham og gi ham fred, sa: Islam er bygget på disse fem: vitnesbyrd om at det ingen guddom finnes utenom Gud og at Muhammad er Guds sendebud, å be tidebønnen, å betale skatten, hajj til Huset og å faste i ramadan.”

– I senere samlinger oppgis ofte kun øyenvitnet og den som skrev overleveringen ned, slik al-Nawawi gjør i De rettvises hager samtidig som han henviser til tidligere samlinger.

– Til de mest troverdige overleveringene regnes øyenvitneskildringene. Litt mindre vederheftige er ytringene fra Profetens følgesvenner. Størst autentisitet har de tekstene som kan vise til en ubrutt fortellerkjede som går helt tilbake til Profeten, hvor alle ledd er personer som er å regne som troverdige og hvor overgangene mellom hvert ledd er historisk korrekte, forteller Nora Eggen.

– Også selve teksten ble sett på med kritisk blikk når hadithens autentisitet ble vurdert: Sto den i kontrast til Koranen, til sentrale islamske læresetninger eller til allmenn viten? Var fremtidige hendelser nøyaktig tidfestet? Lovet de uforholdsmessig høy belønning eller straff for henholdsvis gode handlinger eller synder? Også språklige kriterier kan inngå i en slik tekstkritikk – Profeten ville ikke tale ugrammatisk eller uttrykke seg i et upassende, vulgært eller simpelt språk.

Etisk veileder
Da al-Nawawi redigerte De rettvises hager på 1200-tallet, var et korpus av overleveringer etablert: – Hadith-litteraturen består av enkeltoverleveringer som er behandlet redaksjonelt på ulike vis, sier Nora Eggen. – Noen samlinger har juridiske fokus eller er mer rendyrket åndelige, mens De rettvises hager har et etisk skikk og bruk-tilsnitt.

– “Mennesket er skapt for å tjene Gud,” fremholder al-Nawawi i sin innledning til De rettvises hager, med referanse til Koranen. Jordelivet er en midlertidig tilstand, mens det evige hjem er hos Gud. Tittelen De rettvises hager henspiller på paradisets hager. Når det nå er slik det står til, så er det eneste rette “å følge de utvalgtes vei, ta etter dem som er vise og har innsikt. Og den beste veien og den mest rettledede metoden er å bli ledet av det som med sikkerhet er overlevert fra vår profet, Guds velsignelser og fred være med ham og de andre profetene.”

– Hos al-Nawawi er tekstene organisert i kategorier, for eksempel “Om tilfeller der løgn er tillatt” med en overskrift i form av et koransitat som en tolkningsnøkkel. Slik viser han hvordan de to tekstuniversene forholder seg til hverandre: Koranen er den første og fremste kilde som videreforklares gjennom hadith.

Forbilde i stort og smått
Hadith-litteraturen er svært rik: – For Profetens egne følgesvenner, den første generasjonen muslimer, var han både et sendebud fra Gud og en leder. Dette ga ham en ubestridelig autoritet og gjorde ham til et forbilde. Så å si hver handling han utførte og hvert ord han sa, ble gjenstand for oppmerksomhet, og følgesvennene ville prøve å følge hans eksempel i stort og smått, forteller Nora Eggen.

–  Profeten måtte til og med innimellom bremse iveren. Hans kone Aisha beretter i henhold til en overlevering hvordan han av og til avsto fra å gjøre noe fordi han ikke ville at folk skulle føle seg forpliktet til å gjøre det samme.

Mange kvinnelige overleverere
Det var ikke bare Profetens offentlige virke som fikk oppmerksomhet, også hans bønneliv og hans familieliv ble omfattet med samme interesse.

– Fra Profetens koner, først og fremst Aisha, Umm Salama og Hafsa, stammer mye materiale som vi ikke kjenner til fra andre, om hans personlige liv og hans syn på forholdet mellom mann og kone. Aisha var dessuten lærer og lærd, ekspert på arverett og med store kunnskaper i matematikk og medisin. Hun levde mye lenger enn Profeten, og hun har overlevert over 2000 beretninger om Profeten, flere av dem er tatt med i al-Nawawis samling.

– Det har etter hvert kommet fram at kvinner spiller en mye større rolle i hadith-litteraturen enn tidligere antatt: – Mens alle hadith-redaksjonene er foretatt av menn, er kvinnene sterkt representert i fortellerkjedene og overleveringsprosessene. Islamforskeren Mohammad Akram Nadwi har nylig dokumentert at kvinnelige lærde var involvert i overleveringen av en fjerdedel av hadithene, sier Nora Eggen.

Flittig lest
– al-Nawawi er en sentral tenker i islamsk tradisjon, og med oversettelsen av De rettvises hager får også norske lesere tilgang til en etablert hadith-samling som fortsatt er flittig lest og som ofte refereres til, sier Nora S. Eggen. Hun understreker imidlertid at De rettvises hager først og fremst står sterkt i sunni-tradisjonen innenfor islam:

– Mens hadith i sunni primært dreier seg om overleveringer fra øyenvitnene til Profetens liv, omfatter shiamuslimenes hadither også beretninger fra de såkalte ufeilbarlige imamene, en rekke på 12 ifølge den største av shia-tradisjonene. Hadith-litteraturen i shia-tradisjonen er dermed mer omfattende og dekker et mye lengre tidsspenn enn i sunni-tradisjonen.