Glassperlespillet utkom første gang i 1943 i Sveits. Da hadde Hermann Hesse arbeidet med romanen i 13 år, under stadige avbrudd. Nye momenter, nye faser i beretningen ble føyet til – ikke minst gjennom Hesses kontakt med flyktninger fra Hitlers Tyskland. Handlingen utspilles blant mennesker som har valgt å trekke seg tilbake fra den trivielle virkelighet til en slags munkeorden i Kastalien. Boken, som regnes som Hesses hovedverk, kan sees som den intellektuelles, sivilisasjonens og åndens motstand mot barbariet og forbrytelsene i samtiden. Men samtidig – gjennom magister ludi Josef Knechts oppgjør med intellektualismens “glassperlespill” – bærer den i seg en klassisk utopi og et framtidshåp: en tilbakevending til naturen og et fredelig og klasseløst samfunn. Hermann Hesse (1877–1962) var født i Sør-Tyskland, men flyttet i 1914 til Bern og ble sveitsisk statsborger i 1923. I 1911 besøkte han India, og han skulle etter dette føle seg mer tiltrukket av Østens mystikk enn av Vestens materialisme. Denne fascinasjonen ligger nedfelt i de fleste verkene hans, som f.eks. Steppeulven, Narsiss og Gullmunn og Siddhartha.