Beskrivelse

Hans Nielsen Hauge -tekster i utvalg

Han sto bak en landsomfattende religiøs vekkelse. Han mante til et liv i arbeid og gudfryktighet. I dystert alvor? Hans Nielsen Hauges egne skrifter gir et ganske annet inntrykk av lekpredikanten som skapte en folkebevegelse.

“Det er ikke Henrik Wergeland, men Hans Nielsen Hauge som har skapt det norske nittende Aarhundre.”

Dag Kullerud, redaktør for Hans Nielsen Hauge. Tekster i utvalg, gjør Arne Garborgs ord i romanen Trætte Mænd til sine.

– Hans Nielsen Hauge var Norges første store industrigründer, han var organisator, kjøpmann og skipsreder. Han var den første store forlegger og bestselgerforfatter. 200 000 eksemplarer av skriftene hans ble spredt i en befolkning som den gang var på noe over 800 000.

I en av sine første bøker, Betragtning over Verdens Daarlighed (1796) presenterer Hans Nielsen Hauge (1771-1824) seg som “en mindre Skriftlærd Dreng”. Men det var ikke noe underdanig over ytringene til den unge bondesønnen fra Tune i Østfold.

– Det var et voldsomt opprør mot prestestanden i eneveldet Danmark-Norge, sier Kullerud, – og det var et opprør nedenfra:

“Det er et alminnelig ordspråk som sier at gjerrighet er i alle mennesker, men hos prestene er den uten måtehold … I deres prekener er de så opptatt av hva en skal gjøre for å bli lykkelig i det jordiske liv at en nærmest tror det er mulig å kjøpe seg salighet. Skulle det av og til slumpe at de taler Guds ord, så skal de ha betaling …”. “Disse hyklerske og falske lærere har en så stor makt for tiden at det er helt forskrekkelig.”

Omvendelse og opplysning
Hauges beskrivelse av den guddommelige åpenbaringen han fikk mens han arbeidet på åkeren 5. april 1796, er vel kjent, men det tok mange år før tilhengerne fikk høre om den.

“På den ene siden var Hans Nielsen Hauge en pietist som ville vekke og omvende folk, på den andre siden var han opplysningsmann.”

– Han var redd for ikke å bli forstått og trodd, sier Kullerud. Men Hauge hadde fått et kall: – I de neste åtte årene gikk han rundt i hele Norge og forkynte og omvendte mennesker, han tilbakela flere tusen mil til fots. Hauge tok religionen fra staten til folket. Han talte for et personlig gudsforhold, og han hadde en enorm gjennomslagskraft. Stadig nye vennesamfunn ble dannet, og snart vokste en landsomfattende bevegelse frem.

– På den ene siden var Hauge en pietist som ville vekke og omvende folk, på den andre siden var han opplysningsmann. Det hjelper ikke å tro hvis troen ikke bærer frukter, og det får den gjennom gjerninger, mente Hauge. Han startet næringsvirksomheter langs hele kysten og hentet gjerne kompetente venner fra andre steder til å lede dem. Med ham oppsto en mobilitet i befolkningen som var ukjent i det dansk-norske eneveldet, der folk måtte ha pass for å flytte på seg.

“Vi skal forvalte vårt gods slik at det fremtrer som de rettroendes sanne og tro husholderskap, og gjennom det skal vi stoppe de rikes overdådighet og forhindre deres onde virksomhet,” skriver han i Christendommens Lærdoms Grunde (1804).

“Han var Norges første store forlegger og bestselgerforfatter.”

– Hauges tydelige sosiale ståsted er kommet i bakgrunnen hos hans arvtagere, sier Kullerud. – Hauge tok også til orde for likeverd mellom kjønnene. “Gud anser ikke personer,” skrev han. Selv nølte han ikke med å utnevne kvinner til ledere i de lokale foreningene. Denne radikale likeverdstanken er blitt fortiet av konservative kristne.

År i fengsel
Angrepene på prestene og embetsstanden var ille nok. Gjentatte ganger ble Hauge arrestert for brudd på Konventikkelplakaten av 1741, som forbød lekfolk å holde religiøse møter uten sogneprestens samtykke. I pressen ble han skarpt kritisert for handelsvirksomheten. – Men da regjeringen i København innså at de ikke bare hadde med religiøse tullinger å gjøre, men med en hel folkebevegelse, ble Hauge arrestert igjen i 1804. En kongelig undersøkelseskommisjon brukte ni år på saken: Brudd på Konventikkelplakaten, angrepene på prestestanden og embetsmennene – men særlig ble Hauges handelsvirksomhet gransket. – Man mistenkte at han drev en religiøs og økonomisk organisasjon på siden av staten, sier Kullerud.

Imens satt Hauge i fengsel. Det gikk hardt ut over helsen hans, men han fortsatte å skrive og publisere. Rettssaken endte med en bot – for brudd på Konventikkelplakaten og uttalelsene mot prestestanden.

Fra opprører til samfunnsstøtte
Å gjøre Hauges tekster leselige har krevd mer enn språklig modernisering: – Jeg har måttet oversette og omarbeide, sier Kullerud. – Hauge hadde røtter i en folkelig fortellerstil, men han skrev elitens kansellispråk, og med varierende ortografi. Likevel er det en rytme i teksten, en logikk som man finner hos gode fortellere.

“Hauges radikale likeverdstanker er blitt fortiet av konservative kristne.”

Etter 1814 ble mye forandret for Hauge. Regjeringen var ikke lenger dansk – og driftige haugianere ble nå oppfattet som samfunnsstøtter. Flere av dem hadde sittet i Riksforsamlingen på Eidsvoll.

– Da han ble sluppet fri, var mye av kraften gått ut av Hauge. Han kjøpte gården Bredtvedt i Aker der han residerte som lekmannsbevegelsens ubestridte patriark og ble oppsøkt av både høy og lav, også av dem som tidligere hadde betraktet ham som farlig.

– I sin siste tekst, Hans Nielsen Hauges Testament til sine Venner, er han mye mer defensiv og forsiktig enn i de tidligere skriftene, sier Dag Kullerud. Det er et tankekors: – Hadde han fulgt det han skriver i sitt eget testamente, ville det aldri ha blitt noe opprør!