INN I HAMPEN

– historien om en mangfoldig urt  

Hampens historie: Ikke bare hasj

En av outsiderne på høstens bokmarked er den første norske boka som gir en samlet framstilling av hampens lange samliv med mennesket. Politiker og poet Jan Bojer Vindheim har skrevet en spennende og informativ tekst. Inn i hampen er rikt illustrert med bilder fra nær og fjern, med forord av Nils Christie og kommentar fra Thomas Hylland Eriksen. Førsteopplaget av boka er trykt på hampepapir av fremragende kvalitet.

Mens legaliseringsdebatten blir mer og mer hissig og alle har en mening om hasj, er hampeplantens historie ukjent område for de fleste. Det er derfor en høyaktuell bok Jan B Vindheim leverer med “Inn i hampen – historien om en mangfoldig urt”.

Hampeplanten, som i våre dager er mest kjent som råvare for rusmidler som hasj og marihuana, har i tusenvis av år vært dyrket for sine oljerike frø og sine slitesterke fibre. Også i folkemedisinen har hampen en lang historie. I Kina ble det dyrket hamp til tekstiler for mer enn ti tusen år siden. Det eldste papiret vi kjenner var laget av hampefibre, og i land som India har hampens ruseffekter lenge nytt religiøs godkjenning.

I Norge har hamp blitt brukt som råvare for tauverk og tekstiler i mer enn tusen år. Osebergdronninga fikk hampefrø med seg i sin grav, og vikingene la ut på sine seilaser med tauverk og seil av hampefibre. I mange hundre år hadde de fleste norske gårder en liten hampeåker, men det var likevel nødvendig med import. Dansk-norske konger som var avhengig av hamp til sine seilskip forsøkte å stimulere hampedyrking gjennom lovverket, mens Selskapet for Norges Vel på 1800-tallet satset på opplysningsvirksomhet.

Da det internasjonale regelverket for kontroll av narkotika ble etablert i 1950-åra ble hampen ansett for overflødig som fibervekst – det var jo så mange moderne alternativer. De internasjonale narkotikatraktatene så ut til å levere nådestøtet. Alle stater som sluttet seg til FNs “Single Convention on Narcotic drugs” fra 1961 forpliktet seg til å forby enhver bruk av hamp, unntatt til forskningsformål. Asiatiske land som India, Thailand og Burma, der bruken av hamp som rusmiddel er dypt kulturelt forankret, protesterte uten hell. Delegaten fra Burma fryktet for skogbrukets framtid i sitt hjemland, dersom de ikke lenger kunne gi marihuana til arbeidselefantene.

De siste årtiene har bruken av hampeproduktene hasj og marihuana bredt om seg som en viktig understrømning i vår globale massekultur. Men også som miljøvennlig fiberplante, som helsekost og urtemedisin er hampen i ferd med å oppleve en renessanse. Boka avslutter med en gjennomgang av debatten om skadevirkningene ved hasjrøyking og den politiske debatten om legalisering av hamp som rusmiddel og konkluderer slik:

“Vi må se i øynene at bruk av cannabis som rusmiddel er blitt en del også av norsk kultur, spørsmålet blir derfor hvordan vi kan legge til rette for en utvikling av kulturelle og sosiale holdninger som gjør det mulig å redusere skadevirkningene av cannabisbruk, og å dra best mulig nytte av denne plantens positive egenskaper både som rusmiddel og på andre måter.”

Professor Nils Christie har skrevet forordet, og boka avsluttes med en kommentar av professor Thomas Hylland Eriksen:

“Dette er en fascinerende og original bok, basert på grundig forskning. Alle har noe å lære av den, ikke minst de som påstår at cannabis er en nykommer i norsk rusflora.”

Jan Bojer Vindheim har gitt ut en rekke diktsamlinger og boka Vestens Mysterier, og var med å starte Gateavisa i 1970. Jan er i dag representant for Miljøpartiet De Grønne i Trondheim bystyre.