Beskrivelse

For første gang kommer vi tett inn på en av de virkelig store “nasjonale strategene” i det 20. århundres Norge, Jens Chr. Hauge. Dette var en mann som skydde medienes søkelys og i mange sammenhenger var omstridt. Et slikt nærbilde som denne biografien har blitt, vil naturligvis avsløre andre sider ved nasjonalikonet Hauge enn mange forventet. Olav Njølstad tar opp en rekke spennende spørsmål angående Hauges rolle på flere områder – som hjemmefrontleder under krigen, da Norge meldte seg inn i NATO, overvåkingen av kommunistene under den kalde krigen, hans plass i Arbeiderpartiets uformelle makthierarki etter at han trakk seg ut av politikken. I tillegg tegnes et menneskelig portrett som gjør inntrykk.

Alle forutsetninger
Jens Christian Hauge vokste opp i borgerlige omgivelser på Ljan. Han avla en glitrende juridisk embetseksamen, og ved krigens begynnelse var han i starten av karrieren. Han ga privattimer i jus, og jobbet i Prispolitiet. Hauges motstand mot å melde seg inn i NS og hans små protester mot regimet fra kateteret gjorde at han kom i søkelyset til justisminister Sverre Riisnæs, som etter en stund fikk Hauge arrestert for å statuere et eksempel. Det skulle vise seg å være en uklok avgjørelse. Fengselsoppholdet som fulgte, skulle komme til å skaffe NS en innbitt fiende. Sivilisten Jens Christian Hauge kontaktet den militære motstandsorganisasjonen og tilbød sine tjenester.

«Et monumentalt verk om en av de mest ruvende skikkelser i norsk samfunnsliv i det tyvende århundre.» Olav Versto, VG

Krigshelt, fredshelt?
Hauge besluttet selv å samarbeide tett og åpent om denne biografien. For første gang er alle hans papirer gjennomgått. Pairene kaster lys over omstridte historiske temaer som Milorgs likvidasjoner, overvåkingen av norske kommunister og salget av tungtvann til Israel. Det er fascinerende i hvilken grad en politisk playmaker som Hauge har vært sentral i nesten alt av norsk etterkrigshistorie. Det er ofte ingen sammenheng mellom hvilke egenskaper som kreves i krig, og hva som fungerer i fredstid. For Hauges del skulle likevel innsatsen i norsk politikk etter krigen bli vel så viktig som krigsinnsatsen. Karrieren gikk så det suste – på hjemmebane var det andre takter.

Pikenes Jens
Om Hauge var tro mot seg selv, var han ikke nødvendigvis tro mot alle andre, verken mot kvinnene i sitt liv, eller mot Stortinget, for den saks skyld. Hauges åpenbare fascinasjon for kvinner fulgte ham gjennom hele livet, og historien om ekteskapet til Lillann og forholdet til barna er tidvis smertelig lesning. I 1942 sendte han familien til Valdres mens han selv jobbet som motstandsmann, og usikkerheten må ha vært ulevelig for Lillann. Fraværet og usikkerheten la kanskje også forholdene til rette for andre, romantiske allianser.

«… overveldende mye nytt og ukjent.» Arnfinn Moland, leder for Norges Hjemmefrontmuseum

En levende Peer Gynt?
Olav Njølstad har gitt Hauge-biografien undertittelen “Fullt og helt.” Sitatet kommer som kjent fra Peer Gynt, der Bøygen krever av Peer at det han gjør, skal han gjøre fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Sitatet var kanskje dekkende for Hauges gjerning, men han hadde også store likhetstrekk med Peer: Ved en grundigere undersøkelse viser det seg at stadig flere lag kommer til syne.
Jens Christian Hauge var en mann som det falt naturlig for å ta ansvar; fatte beslutninger og sette dem ut i livet, koste hva det koste ville. Samtidig viser Njølstads biografi at dette bildet av nasjonsbyggeren Hauge i beste fall er unyansert. Biografien er storartet lesning, og gir oss den spennende innside-versjonen av vår nærmeste historie.

“For et liv – og for et menneske! Og for en bok!”
Harald Stanghelle, Aftenposte