Pan, Victoria, Sværmere, Under Høststjærnen

PAN
I Pan forteller den unge løytnant Thomas Glahn om sine opplevelser ved handelsstedet Sirilund i Nordland.

Året er 1855, og Glahn forsøker å livnære seg som jeger og fisker. Han bor i en enkel hytte og gir inntrykk av å leve isolert og i pakt med naturen. Samtidig pleier han omgang med stedets kondisjonerte, og han innleder et forhold til Edvarda Mack, datteren til handelsstedets kjøpmann Mack. I romanens epilog fortelles det om hvordan Thomas Glahn til slutt dør under jakt i India. Glahns beretning er preget av poetiske og mytiske stemnings- og naturskildringer.

Mens romanen i sin samtid ble hyllet for sine vakre naturskildringer, er det etter hvert vanlig å stille seg kritisk til Thomas Glahns fortellerstemme og hans poetiske virkelighetsframstilling.

«Det begynte å bli ingen natt, solen dukket så vidt skiven ned i havet og kom så opp igjen, rød, fornyet, som om den hadde vært nede og drukket. »

«Enten du tror det eller ikke så går jeg her og fryser nu; det isner meg nedover ryggen bare jeg kommer inntil deg. Det er av lykke.»

«Hvert tre stod og tenkte.»

«Sommernetter og stille vann og uendelig stille skoger. Intet skrik, intet fottrinn fra veiene, mitt hjerte var fullt som av dunkel vin.»

VICTORIA
Victoria er Hamsuns “høysang til kjærligheten”.

Romanen forteller om møllersønnen Johannes som helt siden ungdommen har elsket Victoria, godseierens datter. Johannes reiser til byen for å gå på skole, der han også får publisert sine første dikteriske forsøk. I mellomtiden har godseieren fått økonomiske problemer, og Victoria forlover seg med Otto, sønn av en velstående kammerherre, for å redde faren. Etter lang tid og en serie med komplikasjoner gis det endelig mulighet for at Johannes og Victoria skal få hverandre. Men romanen ender tragisk ved at Victoria dør av tuberkulose, 23 år gammel.

Det enkle plottet holdes oppe av raffinerte fortellingsstrategier og et lyrisk språk, og romanen er blitt omtalt som et mesterverk innenfor den europeiske impresjonismen.

«Spør noen hva kjærligheten er da er den intet annet enn en vind som suser i rosene og derpå stilner av. Men ofte er den også et ubrytelig segl som varer for livet, varer til døden.»

«Og kjærligheten ble verdens opphav og verdens hersker; men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.»

«Han kysset en munn, da var det som to lys traff hverandre i hans hjerte, en sol som lynte mot en stjerne. Han falt i en favn, da hørte og så han intet mere i hele verden.»

SVÆRMERE
Handlingen i Svermere er lagt til det nordnorske handelsstedet Rosengaard, der en bror av Mack på Sirilund regjerer.

Hovedpersonen er den trauste, men sjarmerende og oppfinnsomme telegrafist Ove Rolandsen. Rolandsen er forlovet med jomfru van Loos, men samtidig forelsket i nessekongens datter, Elise. Romanen gir også en fin skildring av det vanskelige ekteskapet til stedets prest, og portrettet av den vimsete og impulsive prestefruen er fascinerende. Svermere gir et godt bilde av livet på et lite handelssted rundt århundreskiftet, og er tuftet på en barsk realisme som står i kontrast til de tidligere bøkenes fokusering på sære og eiendommelige vandrer- og kunstnerkarakterer.

UNDER HØSTSTJÆRNEN
Under høststjærnen er første bind av den såkalte vandrertrilogien. Her opptrer hovedpersonen under Hamsuns virkelige navn, Knut Pedersen. Pedersen er en middelaldrende dikter som rømmer fra byen og den moderne tid. Han vandrer omkring, tar seg arbeid på tilfeldige gårder, før han vandrer videre. På gården Øvrebø blir han vitne til det ulykkelige ekteskapet mellom kaptein Falkenberg og fru Lovise. Da han selv får følelser for fruen, rømmer han stedet, og først lenge etter får han vite at følelsene ble gjengjeldt.

Romanens lavmælte og melankolske stil er preget av lengsel og sorg over ungdommen som forsvant, samt en blanding av intense naturskildringer og skarpe psykologiske portretter.