I «Neshornet» opplever hovedpersonen, Bérenger, at alle han møter, en etter en, blir forvandla til svære, brølende neshorn. Handlingen blir vanligvis tolka som et bilde på menneskelig flokkmentalitet og spesielt på framveksten av den faschistiske Jerngarden i Romania i 1930-årene. Selv om handlingen her følger en mer normal dramatisk utvikling er Ionesco stadig ikke naturalist. Stykkene likner mer på allegorier eller gammaldagse moraliteter. Hovedpersonen Bérenger, som sies å være Ionesco’s alter ego, går igjen i flere av Ionescos stykker: en litt naiv og pregløs figur som er et objekt det er lett for tilskuerne å identifisere seg med.