Odysseen i et historisk perspektiv

Odysseen er et av verdenslitteraturens første og største mesterverk. Derfor har den da også spilt en viktig rolle gjennom tidene.

De homeriske sangene var Bibelen og populærlitteratur på en gang for grekerne. For ungdommen var Odysseen og Iliaden deres viktigste lesning, og verkene var selve bindemiddelet i den greske kulturen. Romerne leste også Homer. Deres største dikter, Vergil, brukte Homer som forbilde da han skrev eposet Aeneiden; om Aeneas som flykter fra Troja og opplever eventyr på sin ferd, som ender tilslutt i Italia som romernes stamfar. Det var imidlertid de tolv tavlers lov som var den obligatoriske lesningen for den romerske ungdommen, og det er blitt sagt at “Derfor har da også hellenerne til alle tider erobret menneskenes hjerter, mens romerne bare har erobret verden.”
At Homer ble lest i middelalderen, er Dantes Den guddommelige Komedien det fremste eksempel på. Ikke bare treffer Dante så vel Homer som Odyssevs i dødsrikene, men reisemotivet fra Odysseen er malen Dante orienterer seg etter. I renessansen ble naturligvis Homer igjen obligatorisk diktning. Senere satte Goethe frem Homer som antikkens fremste dikter, og i moderne tid er det utallige verk som har Odysseen som forbilde. James Joyces Ulysses, som er det latinske navnet på Odyssevs, er nok det mest kjente, men flere ser likhetstrekk med blant annet vår egen Peer Gynt og Odyssevs reiser.