Om legekunsten –  Hippokrates

Felles for mange av skriftene i Om legekunsten er en hissig polemikk mot spekulasjon og overtro som grunnlag for legekunsten. Hippokrates insisterte på at sykdommer har naturlige årsaker, som avdekkes ved hjelp av nøyaktig og empirisk iakttagelse av pasienten ved sykesengen. Vårt utvalg inneholder både praktiske og teoretiske skrifter: om epidemier og om ulike dietter ved akutte sykdommer, og skrifter som tar et oppgjør med den gamle legekunsten og myten om at sykdommer skulle være straff fra gudene. Her finnes også betraktninger om menneskets natur og om sunn livsstil. I tillegg kommer tre berømte etiske skrifter:Eden, Loven og Om legen.

Skriftene varierer både i lengde og i stil, noen er skrevet for profesjonelle leger, andre for legenes assistenter og studenter, men de fleste er skrevet for lekfolk. Enkelte av skriftene kan også leses som filosofiske verker. Et gjennomgående trekk i skriftene er at mennesket betraktes som en organisk helhet. Sykdommer helbredes dermed ved at naturens kretsløp gjenopprettes. Fokus ligger på kroppens naturlige balanse, helheten fremfor de enkelte delene. Derfor var det heller ikke under den hippokratiske legens verdighet å også gi pasientene råd om bosted, klesdrakt, spisevaner og hygiene. Omsorgen for det hele mennesket sto sentrum.

Det vi med sikkerhet kan vite om Hippokrates (ca 460–377 f.Kr), er at han har eksistert, og virket som en omreisende lege fra Kos. Det er også alt vi med sikkerhet vet om den gamle grekeren Hippokrates. Han omtales sporadisk både hos Platon og Aristoteles som en berømt lege, men ellers har det hvilt en aura av mystikk rundt denne grunnleggeren av legevitenskapen. Selv i hans levetid holdt han en legendarisk avstand til sine samtidige.

Hippokrates’ navn er knyttet til de ca 60 skriftene som utgjør Corpus Hippocraticum (De hippokratiske skriftene), men kun noen få av disse kan med sikkerhet føres tilbake til den omvandrende legen fra Kos. Diskusjonen rundt hvilke skrifter som er “ekte” pågår fremdeles, men antagelig vil vi aldri få vite hvem Hippokrates var.

De hippokratiske skriftene var ikke spesialiserte henvendelser, de var i sin samtid ikke mer kompliserte enn at de var tilgjengelige for alle som kunne lese. Og takket være skriftenes raske utbredelse, mistet legene sitt “prestelige” preg, og de magiske og moralske forklaringene på kroppens sykdommer ble marginalisert til ulærde og sekteriske grupper.

“Hippokrates var nok en historisk person i en eller annen forstand,” skriver Trond Berg Eriksen i det innledende essayet til Bokklubbens Kulturbibliotek. “Men hans virkningshistorie skyldes like mye at han samlet opp i seg drømmer om den fullkomne lege. Han ble et ideal av forståelsesfull dyktighet både for pasienter og medisinske utøvere. Man tilla ham alt det man kunne forvente av en lege.”

“Navnet Hippokrates er ganske enkelt knyttet til det gjennombruddet i medisinen som tilsvarer Platons grunnleggelse av filosofien og Thukydids grunnleggelse av historieskrivningen.”
Professor TROND BERG ERIKSEN har skrevet det innledende essayet til Om legekunsten