Beskrivelse

Pistis Maria – Arven etter Maria Magdalena

Maria Magdalena taler

Pistis Maria er en kanalisert tekst hvor Maria Magdalena forteller om sitt liv på en annen måte enn den som er vanlig kjent, og hvor hun forklarer hvordan hun står i menneskehetens tjeneste på en annen måte enn det kristendommen tar høyde for.

Den norske forfatteren Anne Gjeitanger er en kanal for Maria Magdalena. I Pistis Maria har hun skrevet ned det som er kommet til henne fra Maria Magdalena i tidsrommet august 2012 til november 2013. Gjeitanger understreker at hun ikke er alene om å kommunisere med kvinnen som regnes blant Jesu nærmeste disipler. Pistis Maria forteller imidlertid detaljert om Maria Magdalenas liv og virke fra en annen vinkel enn tidligere kjent, fra tiden før hun møtte Jesus, gjennom vandringer sammen med ham og disiplene, til hun ble alene etter hans død og reiste til Frankrike.

Dette er ingen trøstebok, sier Gjeitanger som presenterer oss for et kvinneliv som var verken enkelt eller mildt. Deler av det vi kan lese vil ganske sikkert overraske, kanskje også sjokkere. I tillegg til å berette om sitt livsløp, formidler Maria Magdalena et tydelig budskap til oss i dag – menn og kvinner – om at det er mye som ennå ikke er gjort på vegne av det kvinnelige som skaperkraft, slik hun selv representerte en kvinne som led ved ikke å komme til orde. Hun ønsker å gi oss en forståelse av det kvinnelige guddommelige og av hva kvinnen og det kvinnelige fortsatt har til gode å fullføre til beste for menneskehetens utvikling.

Underveis inviteres vi til å tenke over vårt eget liv – i relasjon til naturen, det guddommelige og våre medmennesker. En særlig oppfordring går til kvinner om å se sin plass og sine muligheter på en ny måte.

“Jeg ser dette skriftet som uttrykk for en vilje til å hjelpe oss med andre sannheter enn de vi har hatt tilgang på til nå, og jeg håper dokumentet vil finne mange lesere hjemme i sine hjerter der hvor den typen visdom finnes som tillater andres sannheter å bli diskutert inntil man kommer i kontakt med sine egne.”
Anne Gjeitanger