Beskrivelse

Sumeriske skrifter

Tekstene ble prentet med kileskrift på leirtavler for over 4000 år siden i Mesopotamia, der de aller første bysivilisasjonene oppsto på området mellom elvene Eufrat og Tigris, i det som er dagens Irak. Vi er virkelig ved begynnelsen: Før sumerernes tid fantes ingen skrift. Det var her skriften ble skapt rundt 3300-3200 f. Kr.møysommelig rekonstruerte tekster møter vi et forbausende friskt kulturuttrykk. Til hellige skrifter å være viser de en  stor forståelse for alle aspekter ved menneskelivet – i motsetning til mange andre religiøse tekster som snarere har til hensikt å begrense og normere menneskelig utfoldelse.

Sumeriske skrifter gir et fascinerende innblikk i en svimlende fjern fortid som likevel er gjenkjennelig fire årtusener senere. De fleste av tekstene i boka er aldri tidligere oversatt til norsk.

Jens Braarvig har skrevet det innledende essayet til Sumeriske skrifter.

Jens Braarvig er professor i religionshistorie. Han arbeider med flere religiøse tradisjoner, blant dem indiske religioner, buddhismen, mesopotamisk religion og gresk religion, med hovedvekt på disse tradisjonenes religiøse litteratur og språk. Braarvig har stått i spissen for arbeidet med oversettelsene av sumerernes hellige skrifter, som har vært utført av en gruppe forskere og studenter ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Taler til oss gjennom fire årtusener

Hvem skulle ha trodd at det var mulig å kjenne igjen hele spekteret av menneskelige følelser i tekster som er over 4000 år gamle? En stor forståelse for alle sider ved menneskelivet preger sumerernes hellige skrifter – verdens eldste litteratur.

Jens Braarvig intervjuet av Tove Valmot

Sumeriske skrifter forteller om hvordan mennesker for ufattelig lenge siden forestilte seg verdens opprinnelse og hvordan de selv var blitt til, om deres guder, halvguder og helter. Og altså om erotikk, maktkamp, sosiale skiller, bedrag, stolthet, vennskap, selvforherligelse og svik – ja, til og med om et guddommelig tilfelle av sterk bondeanger.

– Et kulturuttrykk som vi opplever som forfriskende også i dag, sier professor Jens Braarvig, som har ledet arbeidet med oversettelsene av de sumeriske hellige tekstene. I motsetning til mange andre religiøse skrifter der hensikten er å begrense og regulere menneskenes utfoldelse, er de sumeriske snarere amoralske. Her er det ikke mye som er forbudt. Til arkaisk litteratur å være viser tekstene et stort spenn i følelser og reaksjonsmønstre.

Urban religion
Mennesker gestalter gudene ut fra sine egne omgivelser, sier Braarvig. – Og det sumeriske samfunnet må ha gitt menneskene et stort kulturelt rom. Skriftene bærer tydelig preg av å ha blitt til i en forholdsvis velutviklet form for sivilisasjon. For det var her, i de fruktbare områdene mellom elvene Eufrat og Tigris, at de første egentlige byene, som Ur, Kish og Uruk, oppsto som sentre for handelen med et stadig større overskudd fra et velorganisert landbruk. Gudene var opprinnelig knyttet til hver sin by. Dermed finnes det ikke noe fast hierarki blant sumerernes guder og heller ingen egentlig teologi.

Men Braarvig understreker at religionen var en integrert del av samfunnet: – Templene var ikke bare et sted for den religiøse kulten, de var også rådhus, nasjonalbank og handelskammer.

Fascinerende mangfold
Framfor alt er det mangfoldet i den sumeriske religionen som opptar Braarvig. – Den livsbejaende og frodige gudinnen Inanna er ikke akkurat noen husmor, og temmelig langt fra forestillingen om den livgivende modergudinnen som har vært så populær i new age-kretser. Inanna er en mektig kvinnelig guddom med mange sider. Hun unnslår seg for eksempel ikke for å lure til seg makten over skjebnene fra Enki, visdommens gud.

Inanna er også gjenstand for diktene som er skrevet av verdens første navngitte poet overhodet, kongsdatteren Enheduanna. Hun levde på 2200-tallet f.Kr. og var prestinne ved tempelet til måneguden Nanna. Selv er Braarvig svak for fortellingene om helten Gilgamesh, som vi kjenner fra eposet som ble redigert sammen først langt senere. – I en av fortellingene der Gilgamesh spiller kulespill, faller både kule og kølle ned i underverdenen. Den ellers svært så mandige Gilgamesh setter seg ned og hulker: “Kulen min! Køllen min! Hvem vil hente dem tilbake til meg?”

Tross romsligheten i religionen påpeker Braarvig at det ikke er noen grunn til å overvurdere menneskenes kår for 4000 år siden: – Når Enki bestemmer seg for å skape menneskene, er det fordi gudene trenger noen til å arbeide for seg, slik at de ikke lenger skal slite seg ut med å bygge sine egne templer.

Con amore
At et så stort utvalg av sumerisk litteratur nå foreligger på norsk, burde egentlig være en umulighet i et lite  språksamfunn som vårt. Prosjektet kunne ikke ha vært gjennomført uten et entusiastisk miljø sprunget ut av et seminar ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, en liten gruppe som har forsket i og oversatt sumeriske skrifter ved siden av alle andre akademiske plikter.

– Et con amore-prosjekt som kunne realiseres takket være Bokklubbens serie om Verdens Hellige Skrifter, sier  Braarvig. Til grunn for dypdykket i sumerisk litteratur ligger det også et ønske om å gå ut over det som kalles «det  greske paradigmet» i europeisk kulturhistorie.

– Vi er vant til å betrakte antikkens Hellas som selve arnestedet for vår kultur. Men grekerne hentet mye fra den  sumeriske kulturen som allerede hadde eksistert i noen tusen år, sier Braarvig. Ingen annen kultur har hatt større nedslagsfelt enn den sumeriske. Her finnes opprinnelsen til matematikken og andre vitenskaper. Og til skriften. Etter alt å dømme (egyptologene er ikke helt overbevist) var det her skriften oppsto rundt år 3300-3200 f.Kr. Opprinnelig var den et verktøy for handelsvirksomheten, for å kunne registrere varer og avtaler. Disse ble prentet inn i myk leire med et tynt, kilelignende skriveredskap – derav betegnelsen kileskrift.

– Kileskriften dominerte i 3000 år. Det er lenger enn vårt latinske alfabet har eksistert hittil, minner Braarvig om. – Alle de etterfølgende kulturene lånte det sumeriske alfabetet.

Stolte av skrivekyndigheten
Det er ingen tvil om at sumererne var selvbevisste når det gjaldt skriftkulturen. Av alt han hadde utrettet i sin  herskergjerning fremhevet den sumeriske kongen Shulgi nettopp dette: “Jeg … er en som skaper ord, en som komponerer sanger og setter ordene sammen. Og folk vil fremsi mine sanger som guddommelige dikt, og de vil røre ved jorden ved mine ord …”

Evnen til å lese sumerisk språk forsvant ved begynnelsen av vår tidsregning. I nærmere to tusen år kunne ingen tyde kileskriften på bruddstykkene av leirtavler som man fant og fortsatt kunne finne i jorda. Først med moderne vitenskap og filologi fra midten av 1800- tallet er de sumeriske skriftene igjen blitt tilgjengelige, gjennom en møysommelig  rekonstruksjon av tekstfragmenter på tusenvis av biter av leirtavler spredt i museer over hele verden.

– Derfor har den sumeriske kulturen ennå ikke rukket å bli en helt innarbeidet del av vår kulturhistorie, sier Braarvig. – Men ingen som er opptatt av skriftens og vitenskapenes opprinnelse, kommer utenom sumerologien.

Skrevet på datidens latin
Tekstene i Sumeriske skrifter er valgt ut for å gi et representativt bilde av sumerisk litteratur. De er hentet fra den såkalt klassiske sumeriske perioden, som varte fra ca. 2400 til ca.1900 f.Kr. På den tiden var sumerisk allerede et dødt språk, et slags datidens latin. Det var et høytidelig skriftspråk som var forbeholdt de lærde og de store temaer som religion og vitenskap.

Talespråket og etter hvert også det offisielle skriftspråket var akkadisk, noe som blant annet var resultatet av den  politiske utviklingen i Mesopotamia, der den akkadiske kongen Sargon hadde lykkes i å danne en større stat ut fra sitt maktsentrum i byen Agade. Dermed kunne han dominere tidligere mektige sumeriske bystater som Ur, Kish og Uruk. – Men som lærd og religiøst språk var sumerisk det foretrukne til lenge etter 1000 f.Kr, sier Braarvig. – Enheduanna, som var Sargons datter, skrev på sumerisk. På skolene måtte elevene skrive av sumeriske tekster. Og nettopp det at tekstene finnes i så mange kopier, har gjort det mulig å rekonstruere diktene.

For første gang på norsk
– Den fine gjendiktningen av Inanna-tekstene er det den nå avdøde lyrikeren Terje Johanssen som har stått for. For øvrig er alle tekstene oversatt fra originalspråket, og de aller fleste med henblikk på denne boken, sier Braarvig. Et krevende arbeid som oversetterne er stolte av: – Sumerisk er en blanding av bildespråk og vanlige fonetiske tegn. Bildene brukes også metaforisk, så tekstene er fulle av dobbeltbetydninger. Flertydighet er jo karakteristisk for poesi, men det er ikke alltid like enkelt å yte diktene full rettferdighet på norsk.

– På mange måter er det stor avstand mellom oss og disse menneskene som taler til oss fra for godt over 4000 år siden. Skriften er fremmed, leirtavlene er fremmede, estetikken er fremmed. Likevel får vi en på alle måter historisk erkjennelse av hva det er å være menneske når vi kan se oss selv i et så svimlende stort tidsperspektiv.

​