Amundsen var hele sitt liv betatt av Arktis. Helt siden skoledagene hadde han drømt om å utforske selve Nordpolen, der ikke noe menneske på den tiden hadde satt sin fot.

Men likevel ble den første store suksessen hans stikk motsatt. Ettersom Peary nådde Nordpolen i 1909 mens Amundsen selv holdt på å utruste seg til en ekspedisjon, avblåste han ikke planen om en ekspedisjon, men besluttet i stedet å delta i kappløpet mot Sydpolen,

Engelskmannen kaptein Scott var allerede på vei, men det var Amundsen som 14. desember 1911 kunne plante det norske flagget på Sydpolen. Og Amundsen var med ett blitt verdenskjent.

Allerede før Sydpol-ekspedisjonen hadde Amundsen vært på en ekspedisjon til nordområdene. Mange nye øyer ble funnet – etnografiske studier av ukjente eskimo-stammer ble utført – magnetiske iakttagelser ble foretatt og til slutt fant de sjøveien fra Nordishavet til Stillehavet: en isfri renne langs det nordamerikanske kontinent som sjøfarere hadde lett etter i flere århundrer.

Senere seilte Amundsen også nordøst-passasjen. Men etter hvert ble det fly-ekspedisjoner til Nordpolen som kom til å oppta Amundsen. Hans egen ekspedisjon havarerte og ingen ventet å høre mer fra ham. Det ble den verdens-sensasjon da ekspedisjonen ved egen hjelp etter flere uker returnerte til Svalbard.

Også med det aller nyeste i tiden når det gjaldt fremkomstmidler, luftskip, overfløy Amundsen Nordpolen og landet i Alaska.

Da Amundsens erklærte rival, italieneren Nobile, forulykket ved Svalbard stilte Amundsen opp med den største selvfølgelighet og ledet redningsarbeidet. 18. juni 1928 forsvant flyet hans i disen og ble aldri sett igjen. Mens Nobile ble reddet av en svensk flyver.

Slik døde Amundsen som han hadde levet, i et paradoks av begivenheter.