«Menneskehetens krise» består av to foredrag som Julian Huxley holdt i 1961 ved University of Washington. Han har, stort sett, to siktepunkter i sin fremstilling; I det første foredraget gir han, i nesten visjonær form, et bilde av vår nåværende utviklingsmessige stilling i menneskehetens historie. Han prøver å gi et sannsynlighetsbevis for sin teori om at vårt slektsledd og dets nærmeste efterkommer befinner seg ved en skjebnesvanger skillevei. Mellom hvert avgjørende «fremskritt» i vår forhistorie, hevder han, kunne det gå kanskje hundre tusen år. I vår samtid derimot, kan man peke på at evolusjonistiske forandringer finner sted «i løpet av et enkelt tiår eller endog mindre.» Vi er med andre ord i stand til å iaktta nye slags mennesketyper – nye, ikke nettopp i legemlig forstand, men i åndelig. Hva kan og bør vi gjøre for å møte de utfordringer som denne umåtelig raske utvikling medfører? Utfordringene vil gjøre seg gjeldende på alle livets områder, og en heldig utgang er, hevder Huxley, avhengig av en radikal nytenkningsprosess…..»

Sir Julian Huxley, født i 1887, kommer fra en fremtredende familie. Han er sønnesønn av den berømte biologen Thomas H. Huxley, og eldre bror av forfatteren Aldous Huxley…. I 1957 ble han av Royal Society tildelt Darwin-medaljen. Dronning Elizabeth slo han til ridder i 1958.