Den danske domprosten Hans Martensen-Larsen (1867-1929) skriver om ulike fenomener i sitt trebindsverk «Om døden og de døde. Et forsøk». Etter å ha beskrevet hvor glade noen døende blir når de på sitt dødsleie får se avdøde familiemedlemmer, engler og Kristus som åpenbarer seg for dem, tar han så for seg hva som noen ganger skjer på dødsleiet til de som ikke tror at det finnes noen Gud eller et liv etter døden:

Og der er dødsleier, hvor det i stedet for det strålende øye er det forferdede øye – hvor den døende glir inn i døden med et stift, forferdet blikk – som om den døende ser noe han ikke hadde tenkt seg, noe som fremkaller skrekk; motstykket til de opplevelser vi ovenfor viet oppmerksomhet. Og vi forstår det. For den som aldri har regnet med Gud og med evigheten, må det jo være en stor og rystende overraskelse å se at det han har fornektet likevel er sant (Martensen-Larsen, 1925, s. 225).