Velg en side

Bhagavadgita, og andre hinuistiske skrifter

Bhagavadgita, og andre hinuistiske skrifter

kr 325,00

– og andre hinduistiske skrifter

Ingen religion har flere hellige tekster enn hinduismen. Dette bindet i Verdens Hellige Skrifter inneholderBhagavadgita i sin helhet, boken Gandhi regnet som sin Bibel. Dessuten får du et fyldig utdrag fra Indias mest kjente diktverk Ramayana, og flere fortellinger og hymner som hyller gudene Krishna, Rama, Vishnu, Shiva, gudinnen Durga, og andre guder fra hinduismen.

Gjennom hengivelse kjenner han meg, hvor mektig jeg er, hvem jeg egentlig er. Og når han virkelig erkjenner meg, går han straks inn i meg.
Bhagavadgita 18.55

Dra til riket bortenfor
der selv døden er redd for å trå
der sprudler kjærlighetens kilder
og svanene svømmer i kjærlighetslek
Dikt av Mirabai

Tomt på lager

Fortsett å handle
Produktnummer: Artikkelnr 13819 Kategori: Stikkord: , ,

Bok informasjon

Ny eller brukt En bok fra Primstaven antikvariat
ISBN ISBN: 82-525-4101-1 - uten omslag
Artikkelnummer 13819
Språk Norsk
Antall sider 335
Innbinding Innbundet
Utgitt 2001
Oversetter Jens Braarvig, Signe Cohen, Knut A Jacobsen, Knut Kristiansen, Georg von Simson og Hanne Svendsen
Bokens tilstand Noen flekker på bokomslag, men ellers meget pen bok
Kategori:,
Forfatter:
Forlag:

Beskrivelse

Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter

 Ingen religion har flere hellige tekster enn hinduismen. Dette bindet i Verdens Hellige Skrifter inneholderBhagavadgita i sin helhet, boken Gandhi regnet som sin Bibel. Dessuten får du et fyldig utdrag fra Indias mest kjente diktverk Ramayana, og flere fortellinger og hymner som hyller gudene Krishna, Rama, Vishnu, Shiva, gudinnen Durga, og andre guder fra hinduismen.

Gjennom hengivelse kjenner han meg, hvor mektig jeg er, hvem jeg egentlig er. Og når han virkelig erkjenner meg, går han straks inn i meg.
Bhagavadgita 18.55

Dra til riket bortenfor
der selv døden er redd for å trå
der sprudler kjærlighetens kilder
og svanene svømmer i kjærlighetslek
Dikt av Mirabai

 

Utvalg og innledning er ved professor Knut A. Jacobsen, en av Norges ledende eksperter på hinduismen og religiøst liv i India. Han har bak seg flere lange forskningsopphold i India. Han har bl.a. skrevet bøkene Buddhismen(Pax 2000) og Hinduismen og Buddhismen (med Notto R. Thelle, Høyskoleforlaget 1999). Han er professor i religionshistorie ved Universitetet i Bergen. Vi bringer her et intervju ved Alf van der Hagen.

– Jeg betrakter religion som et allment fenomen. India har mer enn noen annen sivilisasjon bidratt til dette fenomenet, dermed forteller også disse hinduistiske tekstene om noe allmennmenneskelig, sier Knut A. Jacobsen, og fortsetter:
– Blant hinduer i India og andre steder er disse tekstene høyt aktet som hellige tekster. Noen av dem beskriver sterke religiøse opplevelser av Gud. Men de er også stor litteratur, og kan i tillegg gjerne leses som kulturuttrykk.
– Hva inneholder boken?
– Tekstene er hentet fra hinduismens bhakti- eller hengivelses-litteratur, og inkluderer hellige fortellinger om gudene og hymner komponert av dem som tilber dem. Det er tatt med utdrag fra de to store episke verkene Mahabharata – Bhagavadgita i sin helhet – og Ramayana. Det er utdrag fra hinduismens store samlinger av fortellinger om gudene fra Purana-tekstene, og dessuten noen av hymnene komponert av hinduismens mange dikterhelgner. Jeg har lagt vekt på å presentere den folkelige bhakti-retningen innenfor hinduismen. Dette er tekster som uttrykker den mest sentrale formen for religiøst liv innenfor hinduismen.

Hengivelsens vei
– Hva er bhakti?
– Bhakti er den mest populære form for religiøsitet i India. Man skiller gjerne mellom tre ulike frelsesveier innenfor hinduismen: Handlingens vei, som er knyttet til handling og ritualer. Erkjennelsens vei, som gjerne er knyttet til askese og yoga. Og til slutt bhakti, eller Hengivelsens vei, som legger vekt på tilbedelse, og på den enkeltes personlige forhold til Gud. Bhakti-religiøsiteten er uttrykk for et ønske om nærhet med Gud.
– Gud i entall?
– De fleste hinduer oppfatter det guddommelige som en enhet. Men denne ene manifesterer seg i mange guddommelige skikkelser. Hinduismen anerkjenner at mennesker er forskjellige, og den guddommelige virkelighet manifesterer seg derfor på svært forskjellige måter. Derfor må det også finnes ulike veier til frelse.
– Har “dette ene” noe navn?
– Mange hinduer vil kalle denne ene, ytterste virkeligheten for Brahman. Men tilbedere av for eksempel Krishna eller Shiva vil identifisere sin gud med Brahman. Brahman har også en trefoldig form: som skaper, opprettholder og ødelegger. Disse egenskapene er knyttet til gudene Brahma, Vishnu og Shiva. Vishnu manifesterer seg som en rekke forskjellige guder på jorden.

Den guddommelige som kvinnelig
– Du skriver i ditt innledende essay at hinduismen legger vekt på det guddommelige som kvinnelig?
– Gudinnene er like viktig som gudene i hinduismen, dette setter hinduismen i en særstilling blant de fire store verdensreligionene. Kristendommen og islam springer ut fra en patriarkalsk tradisjon fra Midt-Østen, og det har vært liten teologisk refleksjon om det guddommelige som kvinnelig. Buddhismen inneholder i det hele tatt få teologiske refleksjoner om det guddommelige. Så hinduismen er absolutt den religionen som har tenkt grundigst gjennom hvordan det guddommelige arter seg som kvinnelig.
– Hoveddelene i ditt utvalg er hentet fra de to store indiske eposene Mahabharata og Ramayana. Dette er også klassiske litterære tekster?
– Mahabharata er knyttet til en muntlige fortellertradisjon, der rammefortellingen handler om helters gjerninger. Inne i denne rammen finnes en mengde småfortellinger, ikke ulikt Tusen og en natt. Den kritiske utgaven av Mahabharata fyller over 10.000 sider, teksten ble til gjennom mer enn tusen år, og stadig nye fortellinger ble tatt inn. Bhagavadgita er den mest kjente delen av Mahabharata. Bhagavadgita betyr Guds sang og teksten gjengir en samtale mellom guden Krishna og helten Arjuna.

Gandhis Bibel
– Hvordan fikk Bhagavadgita slik en enestående posisjon?
– Den ble definerende for hinduismen som både samfunnsreligion og frelsesvei. Det er også her læren om avataraene – Guds nedstigninger til jorden – blir formidlet for første gang. Krishna er en av Vishnus nedstigninger. At han ble den mest populære guden i Nord-India, har også styrket Bhagavadgitas anseelse. I tillegg løftet hinduteologene Bhagavadgita frem som en av sine grunnlagstekster.
Under den indiske kampen mot britisk koloniherredømme fikk Bhagavadgita en sentral rolle. Teksten maner til kamp mot adharma – de som står for urettferdighet. Gandhi valgte ut Bhagavadgita som sin Bibel, og brukte den som sin rettesnor i moral. Bhagavadgita viser nettopp en kamp mellom de egoistiske driftene i menneskene og deres høyere selv.
– Hva med Ramayana?
– Ramayana er et diktverk, Indias første “kunstdikt”, nedskrevet av en person, men senere utvidet av andre. Her ble det tatt i bruk poetiske teknikker, allegorier, metaforer, og peker frem mot en viktig diktertradisjon i India.
– Men det er også en hellig tekst?
– Absolutt. Fortellingen om gudeparet Rama og Sita er blitt kalt for hinduenes kjæreste tekst. En yngre versjon av fortellingen leses i sin helhet i hindutempler over hele verden. I det norske tempelet for de nordindiske hinduene feires guden Ramas fødselsdag hvert år, med en 24 timers høytlesning fra denne teksten.

En kjærlighetsvei til Gud
– Går det an å si at hinduismen er en kjærlighetsreligion?
– Bhakti – den viktigste retningen innenfor den levende hindusimen – er nettopp en kjærlighetsvei til Gud. Her brukes bilder fra menneskets kjærlighetsliv for å beskrive forholdet mellom sjelen og Gud. Menneskets kjærlighetsfølelser viser at sjelen lengter etter Gud. Kjærligheten mellom Gud og Gudinnen danner også mønster for menneskets kjærlighetsliv, slik for eksempel forholdet mellom gudene Rama og Sita i Ramayana danner en modell for kjærlighetslivet i ekteskapet.
– Du har også med tekster om Krishna som barn?
– I noen tekster presenteres Guden Krishna som et lekende ulydig barn, i andre møter vi ham som en tenåring som bryter samfunnets regler og lokker gifte kvinner ut i skogen og elsker med dem. Gud fremstilles som personifisert frihet og lekenhet, en som fornøyer seg, som trives og er lykkelig. Krishna har vært på jorden, blant menneskene, men han var ikke underlagt menneskenes regler.
– Dette innbyr vel ikke til fundamentalistisk lesning? Det ville vært et opplagt problem for kristne teologer dersom det sto i Bibelen at Jesus elsket med Maria Magdalena?
– Denne teksten, fra Bhagavata Purana, har opplagt vært problematisk for hinduismens fortolkningstradisjoner. Men man har valgt å tolke den på en billedlig måte, som forholdet mellom Gud og sjelen. Dette er ikke modeller for menneskelig adferd. Gud er jo nettopp Gud. Men det har faktisk funnet sted skandaler, hvor religiøse ledere har identifisert seg med Krishna!

Guds fravær
– Avslutningsvis i boken har du med en del sanger av de nordindiske dikterhelgnene, hvor fortellingene om gudene gjendiktes?
– Dette er emosjonelle hymner til gudene, hvor noen av dikterne nettopp identifiserer seg med kvinnene som lengter etter guden Krishna, eller med moren til Krishnas morskjærlighet. I sangene lever de ut lengselen etter Guds tilstedeværelse, og sorgen over Guds fravær: Gud er borte, men vi lengter etter ham og Gud er på den måten tilstede ved sitt fravær. Dette ses på som en ytterste form for religiøs følelse. En hinduistisk mystikk.
 Hvor stor del av Indias befolkning forholder seg til disse tekstene i dag?
– Alle disse tekstene er velkjente og levende. Sangene av dikterhelgnene utgis jevnlig på kassetter og Cder. Både Ramayana og Mahabharata er blitt vist som fjernsynsserier av det statlige TV-selskapet. Hele India stoppet opp hver uke de timene seriene ble sendt. I tillegg blir tekstene gjenfortalt i de årlige hinduritualer som feirer gudene. De er utgitt som tegneserier, og fremføres som skuespill i templene under hindufestivalene.
– Det er i det hele tatt mye religiøs festivitas innenfor hinduismen?
– Det er jo mange guder å feire. Hvis Jesus hadde hatt fem guddommelige søsken, kunne heller ikke vi nøyd oss med å feire julaften, vi måtte feiret fem bursdager til!

Tilleggsinformasjon

Vekt 423 g

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bare innloggede kunder som har kjøpt dette produktet kan legge igjen en omtale.