«Ordet spøkelse fremkaller av seg selv skyggeaktige, formløse skikkelser og fører tanken mot steder hvor skap eller borger i tåken høyt oppe på stupbratte skrenter. Det virker som om slike steder har godt bevarte hemmeligheter om fortiden og er innhyllet i en stemning av sorg og uhyggelige forvarsler. Nå skjer riktignok ikke alle kontakter med spøkelser i så skremmende omgivelser. Men de spøkelsesfortellingene  som utspiller seg på mystiske steder, er tradisjonen. Og like fengslende som de dramatiske bosteder er åndenes måte å forkynne sitt nærvær. Mange som forteller om besøk av spøkelser, beskriver et plutselig tempetraturfall eller en tettere atmosfære rett før spøkelset viste seg – (…)Andre forteller at de har hørt stemmer eller fottrinn der ingen andre var til stede, at de så merkverdige lysglimt eller kjente tydelige lukter…»