Et av de merkeligste kulturuttrykk våre forfedre etterlot seg, er folketroen omkring forelskelse, erotikk og giftermål. Fra alle kanter av landet har vi oppskrifter om magiske tanker og praksis som var knyttet til parforbindelsene mellom jenter og gutter, menn og kvinner. Kjærligheten var ikke mindre livsviktig, uavvendelig, sensuell og problematisk dengang som nå. I kjærlighetsmagien ble en gåtefull side av tilværelsen utfordret og man prøvde å gripe inn i egen og andres skjebne – med overnaturlige midler. Og man praktiserte både hvit og sort magi. Storparten av den tradisjonelle kjærlighetsmagien er spådomskunster. Det man jo helst ville vite var hvem man skulle få til kjæreste og bli gift med. Mye av den magiske virksomheten var en arv fra førkristen tid og tilhørte den internasjonale svartboktradisjonen, som var bannlyst av myndighetene og ble regnet som obskur overtro. Den langvarige rettspraksisen viser imidlertid at det var vanskelig å få bukt med magien, noe mengden av tradisjonsoppskrifter også vitner om. Ørnulf Hodne er folklorist og har forsket på og formidlet norsk kulturhistorie i en mannsalder. Han har skrevet mer enn 20 bøker om norske folketradisjoner innenfor mange områder.