Beskrivelse

Verket består av i alt tretten «bøker», hvorav de ni første er selvbiografiske. Augustin skriver om sin egen barndom i Nord-Afrika, om rampestreker, pæreslang og tidlige vennskap. Disse tekstene er en form for skrifting, der Augustin bekjenner tidlige synder og udåder, men de er også en trosbekjennelse: Hans egen vei til Guds kjærlighet er bare ett eksempel på hvordan alt søker å være i Guds kjærlighet. De fire siste bøkene avspeiler de filosofiske og religiøse spørsmål forfatteren har kjempet med fra tidlig ungdom og fram til det øyeblikk han finner en stemme og en form til disse tankene.

Augustins bedrift var at han klarte å kombinere det kristne livssyn med nyplatonismens måte å betrakte verden på. Han var ingen reformator, men en forsvarer av den sanne kristne tro i en tid da denne til stadighet var under angrep fra kjetterske retninger.

«Augustins Bekjennelser inntar en enestående plass innenfor verdenslitteraturen. I sammenligning med andre verker fra antikken er boken blitt kalt ‘det indre menneskes Odyssé og Iliade’.»
Oddmund Hjelde i det innledende essayet til Bekjennelser

Teologen, filosofen, forfatteren og helgenen Aurelius Augustin (354-430) ble født i byen Tagaste i Numidia, i dag Algerie. Det var hans kristne mor som skulle sette størst preg på oppdragelsen hans, men den unge Augustin var også preget av å leve i en romersk provins der kirken kjempet mot flere hedenske tradisjoner og der ulike religiøse og filosofiske strømninger levde side om side.

Som ung mann ble han opptatt av manikeismen, en kjettersk lære han siden tok sterk avstand fra. Fra 372 til 375 studerte han retorikk, og i denne perioden fikk han en sønn med en ung kvinne. I 383 reiste Augustin til Roma for å starte sin egen retorikkskole, og året etter ble han professor i retorikk i Milano. Her ble han kjent med biskop Ambrosius, som lærte ham å lese skriftene i nyplatonsk lys. Etter flere år med studier og åndelig søken lot Augustin seg døpe som voksen mann. I 391 ble han presteviet, og i 395 ble han biskop i Hippo (i dag Annaba, Algerie). På denne tiden begynte han også å skrive flittig. Han etterlot seg over 100 titler – viktigst ved siden av Bekjennelser er Gudsstaten (De civitate dei).