Med Olav den helliges saga står man med en forunderlig interessant tekst i hendene, en av de viktigste tekstene fra nordisk middelalder. Sagaen er fortellingen om helgenkongen Olav som ble en nøkkelfigur i utviklingen av norsk middelalderhistorie. Men teksten handler ikke bare om en helgenkonge, men også om vikingkongen Olav Haraldsson som ble misjonskonge og rikssamlingskonge og etter sin død endte som hellig konge i skrin på høyalteret i Nidaros. Middelalderen ga Olav æren for å ha fullført kristningen av nordmennene og ledet den politiske utviklingen frem mot riks- og statsdannelse. Man kan si at Olav representerer selve omdreiningspunktet i norsk middelalderhistorie, fra vikingtid til middelalder, fra hedendom til kristendom.

KONGEN SOM KRISTNET NORGE
Snorre ser dypt i menneskenes indre og ytre konflikter og har sinn for enkeltmenneskers skjebne. Det er samme innsikten han viser når han fremstiller Olavs livsløp som en modningsprosess fra en uvøren ungdom i viking til en moden konge som går til sitt siste slag med vissheten om at tapet er en nødvendighet som er pålagt ham av krefter som er større enn ham selv. I sin psykologiske menneskeskildring er Snorre nesten moderne.

Leseren inviteres hermed til en spennende jakt på spor etter middelalderens tro og verdensbilde, veven av fakta og fiksjon, opplevelsen av Snorres psykologiske innsikt, alt knyttet sammen med kunstnerisk mesterskap i en nær 800 år gammel tekst.

OLAV DEN HELLIGE (995 – 1030)

• Gift med Astrid
• Far til Ulvhild (datter av Astrid) og Magnus den gode (sønn av en tjenestekvinne)
• Startet sin karriere som vikingehøvding
• Vendte tilbake til Norge i 1015 og gjorde krav på kongedømmet
• Erobret makten i Norge ved å knuse ladejarlen
• Kristnet Norge
• Norges evige konge, Rex Perpetuus Norvegiae, og symboliserte kongeriket Norge og loven
• Døde i slaget på Stiklestad 29. juli 1030
• Norges og hele Nordens helgenkonge