Beskrivelse

Apokryfe evangelier

– Apokryfe betyr skjult. De apokryfe evangeliene ble ofte holdt skjult av de ortodokse kristne, og fordømt som kjetterske. Men også tilhengerne av disse skriftene kalte dem apokryfe, i betydningen hemmelig. Da var de skrifter som ga skjult visdom til de innvidde, sier redaktørene Halvor Moxnes og Einar Thomassen:

– En arbeidstittel på dette bindet var «Bibelen vi ikke fikk». Hvorfor ble et skrift som Thomasevangeliet fordømt og deretter fullstendig glemt helt frem til vår egen tid?

– I Thomasevangeliet fremstår Jesus som en som gir hemmelig kunnskap. Frelsen går gjennom å forstå de ordene som Jesus sier, snarere enn å tro på hans død og oppstandelse. Thomasevangeliet er esoterisk, individuelt og demokratisk. Det fremstiller sannheten som noe hver enkelt må finne frem til selv, og ikke noe som pålegges av et kirkelig hierarki. Det finnes en påfallende kritikk av apostelen Peter i flere av de apokryfe skriftene, ettersom Peter ble identifisert med biskopen av Roma, kirkens øverste leder.

– Av innholdsfortegnelsen leser vi bl.a.: Thomasevangeliet, Maria Magdalenas evangelium, Peters-, Bartolomeus-, Nikodemus- og Det hemmelige Markusevangeliet, Jakobs protevangelium, Thomas’ barndomsevangelium og tre fragmenter av ukjente evangelier. Hva var kriteriene for utvalget?

– Vi har forsøkt å ta ut de tekstene som er mest betydningsfulle når det gjelder virkningshistorien, og samtidig mest spennende å lese i dag. Vi ville ha med evangelietekster som er så gamle som mulig, det vil si eldre eller like gamle som evangeliene vi finner i Det nye testamente. Vi har med eksempler på fragmenter av ukjente evangelier som stadig dukker opp – det nyeste ble offentliggjort i 1999, og er med i vårt utvalg. I tillegg er det de såkalte barndomsevangeliene som supplerer de kanoniske evangeliene, og forteller om Jesu liv fra fødselen til hans fremtreden i tempelet som 12-åring. Ett av dem, Jakobs protevangelium, handler egentlig mest om Maria, Jesu mor, helt fra hennes fødsel og barndom. Til slutt har vi med to senere evangelier som særlig skildrer Jesu nedfart til helvete. Denne dramatiske fortellingen om hvordan Jesus forskrekker underverdenens fyrste, redder alle de avdøde og fører dem inn i paradiset, har fått stor betydning for både kunsthistorie, salmetradisjon og folkelig fromhetsliv.

Q: Det aller første evangeliet
– Evangeliet som innleder boken, bærer den mystiske tittelen Q. Hva skjuler seg bak tittelen?

– Q er simpelthen forbokstaven i det tyske ordet for kilde: Quelle. Tyske bibelforskere kom tidlig med hypotesen om at det må ha eksistert en skriftlig kilde bak alt det fellesstoffet av Jesus-ord i Matteus- og Lukasevangeliet som ikke finnes i det eldre Markusevangeliet. Det har vært forsket mye på dette de seneste årene, og mange mener i dag at det er dekning for å kalle Q for «det første evangeliet», som Matteus og Lukas senere brukte som kilde for sine evangelier. Q-evangeliet er aldri blitt gjenfunnet, men er rekonstruert utfra fellesordene hos Lukas og Matteus.

– Flere andre av disse evangeliene ble derimot oppdaget så sent som i 1945, i Nag Hammadi i Egypt. Dette må ha ført til et jordskjelv langt inn i kirkelige kretser?

– Problemet med en del av disse funnene er alle forhindringene før de ble offentlig tilgjengelige: salg og oppstykking, antikvitetshandlere og smugling, bibliotekarer som krangler og forskere som sitter på tekstene uten å publisere dem. I tillegg kommer at Nag Hammadi-skriftene er et spesialfelt som få bibelforskere behersker. Først i de siste årene er viktige fagmiljøer kommet til innsikt om at det mest kjente, Thomasevangeliet, inneholder stoff som faktisk er eldre enn parallelltekstene i de kanoniske evangeliene. Her fins det altså Jesus-ord i en mer opprinnelig form enn det vi har i de fire evangeliene i Det nye testamente! Når dette går opp for folk, vil det nok skape mer jordskjelv enn vi har opplevd hittil.

– Mener dere at disse tekstene er farlige for Kirken?

– De er farlige for et Jesus-bilde som er altfor tilpasset våre konvensjonelle forestillinger. Q tydeliggjør radikaliteten i Jesus-ordene i Det nye testamentet, ikke minst Bergprekenen, der Jesus fremstår som en kompromissløs radikaler, en som gjennomskuer hykleri, en som vil ha alt eller intet, en som ikke nøyer seg med omtrentligheter.

Gnostiske impulser
– Det kommer jo senere et eget bind med Gnostiske skrifter i Verdens Hellige Skrifter. Samtidig er noen av de apokryfe evangeliene regnet som gnostiske evangelier. Hva er distinksjonen?

– Vi har bare med 2-3 gnostiske evangelier, for ikke å skape et inntrykk av at den apokryfe litteraturen i sin helhet er gnostisk. Det er den slett ikke. Men Thomasevangeliet i den formen vi kjenner det i dag har gjennomgått en gnostisk bearbeiding, en videreutvikling av noe som har vært der fra begynnelsen av: Sosialkritikken, kritikken av de mektige i verden, av verdslige verdier, har blitt til en metafysisk kritikk av materie og kropp, en vektlegging av ånden, det indre menneske, på bekostning av det materielle kosmos. Opprinnelig har Thomasevangeliet neppe vært gnostisk.

– Maria Magdalena har også fått et eget evangelium. Hva sier dette om kvinners åndelige autoritet på Jesu tid?

– Maria Magdalena hadde med stor sannsynlighet en sentral rolle som disippel av Jesus. I den senere kirkelige tradisjon ble hun derimot stigmatisert som skjøge og angrende synderinne. Både Mariaevangeliet og Thomasevangeliet tar vare på en tradisjon der kvinner har hatt en mer fremtredende rolle enn de fikk senere.

– Hva er det mest problematiske ved disse skriftene, etter deres mening?

– Det finnes en del skildringer av vold, hevn og hat, særlig i Thomas’ barndomsevangelium og evangeliene som skildrer Jesu nedfart til helvete. Men dette viser også at disse skriftene er like mye preget av sitt verdensbilde og sin tid som evangeliene i Det nye testamente. De er alle innvevd i en kultur som er forskjellig fra vår, og vi opplever nettopp blandingen av det som taler direkte til oss, og det som virker fremmed og delvis frastøtende. Men de apokryfe evangeliene utfyller bildet av Jesus. Det åpner opp, vi kan se mer av Jesus-skikkelsen enn det vi har vært vant til fra de kanoniske evangeliene og prekestolforkynnelsen. Det gir et mangfold og en perspektivrikdom som gjør at vi gjenvinner tapte lag i vår felles bevissthet om Jesus: Jesusbilder som har eksistert før, men som er blitt glemt eller undertrykt, alt dette bidrar jo til å gi et rikere bilde av hovedpersonen i den troen som vårt samfunn faktisk er bygget opp rundt.

Ikke falt ned fra himmelen
– Representerer denne boken en kritikk av begrepet om kanon, den kristne forestillingen om at Guds ord til menneskene en gang for alle skulle være innestengt mellom to permer?

– Det er ikke kritikk av den historiske avgrensningen av hva som er de store kirkesamfunnenes hellige bøker. Men mange har en litt underlig forståelse av Bibelen som en absolutt størrelse, noe som nærmest har falt ned fra himmelen. Når du leser disse apokryfene skriftene, ser du jo hvor relativ og menneskeskapt denne kanon er. Før noe er blitt definert som Guds ord, må det ha vært noen mennesker der som har bestemt hva som skulle være Guds ord.

– Einar Thomassen: gir de apokryfe evangeliene et annet Jesus-bilde som gjør at vi bør revidere Det nye testamente?

– Nei, Det nye testamente i dag er et historisk dokument som ikke skal forandres som sådant. Men jeg synes de apokryfe evangeliene godt kan bli mer lest, og kan heller ikke se noen grunn til at de ikke kunne brukes også i kirkelige sammenhenger, for å gi et mer variert bilde av Jesus enn det vi har i Det nye testamente.

– Gir de apokryfe evangeliene et annet Jesus-bilde som gjør at vi bør revidere Det nye testamente, Halvor Moxnes?

– For meg gir noen av dem et mer utfordrende Jesus-bilde, ordene hans kommer mye skarpere og mer direkte frem som en tiltale til oss som leser dem i dag. Derfor synes jeg godt man kunne trykke med både Thomasevangeliet og Q i fremtidige bibelutgaver. La folk selv oppleve rikdommen i disse tekstene og få gjøre seg opp sin mening. Jeg vil derfor oppfordre til mer bruk av disse tekstene.

«Dette er de hemmelige ord som den levende Jesus sa og Didymos Judas Thomas skrev ned. Jesus sa: Den som finner meningen med disse ord, skal ikke smake døden. Den som leter, skal ikke slutte å lete før han har funnet; og når han finner, skal han bli rystet; og når han er blitt rystet, skal han undre seg, og han skal herske over altet.»
Åpningen av Thomasevangeliet