Vestlandshærens innsats var ifølge general Otto Ruge et av få lyspunkter under felttoget i Sør-Norge i april i 1940. Bildet er imidlertid sammensatt og ikke uten mørkere sider. Utenfor Nord-Norge var det bare på Vestlandet at Hæren lyktes med å mobilisere noenlunde i samsvar med planene. Avdelingene fra Hordaland og Sogn og Fjordane var ifølge Ruge de best rustede og best organiserte enhetene som ble satt opp i Sør-Norge i 1940. Avdelingene kjempet i Hordaland, i Hallingdal og framfor alt i Valdres, der også enheter fra Vestoppland infanteriregiment ble tatt opp i Vestlandshæren (4. feltbrigade). Boken gir en usminket beskrivelse av det som utspant seg både ved og bak fronten i løpet av tre dramatiske uker våren 1940. Gjennom øyenvitnebeskrivelser kommer vi tett på begivenhetene og får vite hvordan soldatene sloss, og hvorfor de tross mange anstrengelser til slutt måtte se nederlaget i øynene. Boken beskriver også samarbeidet med det sivile samfunnet og konsekvensene krigen fikk for sivilbefolkningen. Dette er den første samlede framstillingen av Vestlandshærens krigsinnsats i 1940. «En oppsiktsvekkende god og grundig bok … Thomassen går inn i historien på bred front. Han supplerer og synkroniser sitt stoff med samtidige øyenvitneberetninger og autentiske enkeltskjebner. Og vi som leser alt dette, dras med i historiens dreieskive. Det er Beevor-metoden, det. Skapt av vår tids fremste krigskronikør, Antony Beevor, med enorm internasjonal suksess.»