Beskrivelse

Aristoteles’ moralfilosofi finner sin mest konsentrerte form i det berømte uttrykket “den gylne middelvei”. For Aristoteles er ikke moral et spørsmål om sure plikter og dårlig samvittighet – den er et fornuftig middel til å virkeliggjøre menneskets innerste vesen. Han definerer dyden som det moralsk rette, det som betegner mennesket “på sitt beste” – og sier at dyden er et midtpunkt mellom to forkastelige ytterligheter. Motet er for eksempel en dyd som befinner seg midt i mellom ytterlighetene feighet (for lite) og dumdristighet (for mye). Og gavmildhet befinner seg i balansen mellom gjerrighet og sløseri.

Hele Den nikomakiske etikk kan leses som et omfattende forsøk på å oppnå lykken og det gode liv. Det er lett å kjenne seg igjen når Aristoteles drøfter vennskapets betydning for oss mennesker. Men interessant er det også å legge merke til hvordan forestillingene om det gode menneske ofte har et fremmedartet og sterkt aristokratisk preg. Gamle engelske begreper som common sense og the gentleman kan da også føres direkte tilbake til påvirkningen fra Aristoteles. Den mye omtalte dyden generøsitet kjennetegner først og fremst den frie aristokrat, en “liberaler” som kan leve i frihet slik han selv måtte ønske. Flere av diskusjonene i Den nikomakiske etikk utgjør derfor en uvurderlig kilde til forståelse av den tradisjonelle aristokratiske etikk og æreskodeks.

“Dyden har å gjøre med følelser og med handlinger. Både for mye og for lite er galt, mens mellomtingen roses og utgjør det rette. Dyden er altså en slags middelvei, siden den er rettet mot mellomtingen (…) Der hvor det finnes en overdrivelse og en mangel, finnes det også en middelvei.”
Aristoteles i Den nikomakiske etikk

“Aristoteles har ikke vært så heftig diskutert på mange generasjoner som han er det i dag. Det gjelder alle deler av hans filosofi, men kanskje særlig den ‘praktiske’ delen som han selv også kaller ‘den som dreier seg om menneskenes verden’ (…) Oversetteren Øyvind Rabbås har utført en bragd som endelig skriver Norges navn inn blant de siviliserte nasjoner.”
Professor Trond Berg Eriksen i det innledende essayet til Den nikomakiske etikk