Hun ble født i det gamle Bergen i 1846- og ble en «sydlandsk» skjønnhet med lange fletter, eneste pike blant fire brødre og den «gladeste i lek» – i en familie drevet av drømmen om det gode liv.

Atten år gammel sto hun brud. Oppvekstårene, det ulykkelige ekteskapet med sjøkaptein August Müller, den store jordomseilingen og det sjokkartede møtet med en mer frigjort verden, nervesammenbruddet og oppholdet på Gaustad – alt var med på å forme henne.

Etter skilsmissen begynte hun å skrive. Snart finner vi den engang så pietistiske Amalie Müller blant de «ildsfarlige» i datidens litterære miljø, med nye moralske begreper og en litterær debut som vakte forargelse. Hun var stadig like vakker, stadig omgitt av menn, men uten å elske noen av dem. Og da hun møtte den danske forfatteren Erik Skram, og ble fanget inn i «en troldmands usynlige garn», forsøkte hun først å unnslippe.