Karl Popper fokuserer i sitt verk særlig på Platons, Hegels og Karl Marx’ totalitære samfunnsoppfatninger. Han søker å forstå og forklare hvorfor de totalitære ideene har hatt slik gjennomslagskraft hos så mange gjennom sivilisasjonshistorien, og ikke minst å påvise verdien og betydningen av frihet i vid forstand. Mange mennesker ser ut til å foretrekke trygghet og faste rammer fordi friheten krever at man foretar mange vanskelige valg.

Men ingen politisk ideologi kan skape det ideelle samfunn, hevder Popper, fordi ideologier utelukker kritikk og hindrer dermed menneskene å endre sitt liv. Popper fremholder at den beste, om enn den mest krevende samfunnsformen er og blir demokratiet, der man gjennom diskusjoner og samhandling kan skape gradvise reformer.