Beskrivelse

Det gamle Egypt – myter og rituelle skrifter

Husene i byene i det gamle Egypt var bygd i leire og er dermed stort sett forsvunnet. Templene og gravene var imidlertid lagd av stein. Dessuten befant gravplassene seg i den tørre ørkenen, og siden ørkensanden har en sterkere evne til å bevare organisk materiale, er fortsatt mange mumier, papyrusruller og trekister i god forfatning etter flere tusen år. Dermed er kildematerialet stort når man ønsker å forske på det gamle Egypts religionshistorie. Det er først og fremst den herskende elite vi studerer når vi studerer egyptiske religiøse skrifter, slår Pål Steiner fast i sitt innledende essay. De fleste andre var nok mer fokusert på å skaffe mat på bordet enn å sikre en velutstyrt grav.

Kongens guddommelige stilling
Templene og gravene i det gamle Egypt er gjerne dekorert med religiøse inskripsjoner eller scener hugget inn i relieff. Enorme graver ble oppfattet som symboler på kongens guddommelige stilling. En konge hadde evig liv, og det var gunstig å bli gravlagt i nærheten av ham. Kongene ble ansett å være i slekt med gudene og å være inkarnasjoner av himmelguden Horus. Senere ble de dessuten sett på som sønner av solguden Ra. Det er visse mytologiske og rituelle temaer som går igjen i mytene og skriftene som er bevart: Skapelsen, gudenes regjeringstid, reisen gjennom underverdenen, Osirismysteriene og Horusmyten. Oversettelsene i denne boka er organisert etter  disse temaene, og er altså ikke organisert kronologisk.

Pyramidetekstene, Dødeboken og underverdensbøker
Det gamle riket anses å ha eksistert fra 2680 til 2150 f.Kr., og blir gjerne kalt pyramidenes tidsalder. Store templer var tilknyttet pyramidene, og i disse ble den daglige kulten for kongen utøvd. Kongene av det såkalte 5. dynasti (2494-2345 f.Kr.) fikk bygd templer for solguden Ra like ved pyramidene i Abusir. Den siste kongen i dette dynastiet, Unas, begynte å dekorere rommene inne i pyramiden. Kongene i det 6. dynasti fulgte opp. I dag regnes disse tekstene som Egypts eldste religiøse skrifter og blir kalt Pyramidetekstene. De er skrevet på gammelegyptisk og ble utelukkende skrevet for kongene og deres dronninger. I Mellomriket (2040–1640 f.Kr.) blomstret litteraturen, og de viktigste religiøse skrifter fra denne tiden er Kistetekstene. Formularene ble her skrevet på innsiden av mumienes kister. Under Det nye riket (1550-1070 f.Kr.) var Theben Egypts sentrum, og nå begynte egypterne å skrive mytene ned på papyrus. Den såkalte Dødeboken er bevart i 500 ulike eksemplarer, og tekstene som er samlet her, kan beskrives som en slags reiseguide til dødsriket. Da Dødeboken i det nye riket var blitt “allemannseie”, begynte man å dekorere kongelige graver i kongenes dal ved Theben med andre religiøse tekster og avbildninger omtalt som underverdensbøker, forteller Pål Steiner i det innledende essayet. Disse var mer en guide til underverdenen.

Gudeverdenen
Det karakteristiske trekket ved de egyptiske guder, er hvordan de fremstilles ikonografisk, fortsetter Pål Steiner. Gudene fremstilles gjerne som en blanding av menneske, dyr og natur, og de var ikke statiske og fastsatte individer, slik de greske og norrøne gudene var. De egyptiske gudene kunne gjerne flyte over i hverandre og forvandles til andre individer. Grensene mellom de egyptiske guder er altså uklare. Guden Atum starter imidlertid det hele. Han skaper de første gudene. Atum gjør seg om til tordivelguden Kheperi for å stå opp som solen, og han blir til Ra når han er solen på himmelen, og Atum igjen når han går ned i underverdenen, forteller Pål Steiner. Dette betyr at denne ene guden egentlig er flere guder.

Myter
Den eldste fortellende myten som er blitt overlevert fra Egypt, er Striden mellom Horus og Seth, som er datert til det 18. dynasti (1567-1320 f.Kr.). Til forskjell fra andre egyptiske, religiøse myter er denne teksten nedtegnet for å underholde, og kan ikke kobles direkte til ritualer og festivaler. Denne myten har sjokkert tilhørere helt siden antikken, skriver Pål Steiner. Men det er først og fremst som bruddstykker mange av de egyptiske mytene er bevart. Flere av mytene er altså ikke bygd opp som fortellinger, men som mytiske scener eller ikoner. Det gamle Egypt inneholder oversettelser av forskjellige skapelsesmyter, myter om de første gudenes regjeringstid (bl.a. Himmelkuens bok), solens reise gjennom nattens og dagens timer (bl.a. Underverdensboken), akopalypse (bl.a. Osirismysterier), og tempelkulten (bl.a. Det daglige offerritualet). Pål Steiner har sammenstilt et representativt utvalg tekstlige variasjoner fra forskjellige kilder og tider, slik at leseren får et inntrykk av hvordan sentrale forestillinger utviklet seg opp gjennom historien, og hvordan de preger og fremstår i forskjellige religiøse sammenhenger.