Ifølge legenden ble Djengis Khan født med en levret blodklump i hånden – et tegn på styrke. Tretten år gammel tok han livet av stebroren. Ved sin død hadde han lagt grunnlaget for verdens største imperium. Og ikke nok med det: Hans arvestoffer skal visstnok finnes i én av 200 nålevende menn. Forfatteren John Mans bok Djengis Khan – en biografi er fascinerende lesning. Den er mye mer enn en tradisjonell biografi med fakta, bragder og årstall: Dette er en bok full av historier, legender – og ikke minst fargerike og spennende reisebeskrivelser.

Reise i Djengis Khans rike
John Man bruker sin førstehåndserfaring i Kina og Mongolia til å presentere Djengis Khans liv og historie for leserne. Han reiser på kryss og tvers over dette kjempestore kontinentet, hele tiden i Djengis Khans fotspor, mens han fletter nåtid og datid sammen. Han er den første til å oppdage den bortgjemte dalen der man tror Djengis Kahn døde og er en av de få vestlige som har klatret opp på fjellet der man tror han ble begravd. Mye av historien om Djengis Khan ligger i skyggen. Man vet ikke med sikkerhet når og hvor han ble født, døde eller ble begravet. Det man vet er at han var en mann med en vanvittig kraft og viljestyrke, som red og skjøt som en Gud og nedla kvinner i fleng. Et skikkelig mannfolk, altså!

Samlende leder
I Mongolia mener man at han kom til verden i 1162. Han fikk navnet Temujin. Selv om han hadde høvdingblod i årene, vokste gutten opp med en enslig mor som hadde ansvar for fire egne barn og to stebarn. Familien hadde det ikke lett. Temujin startet nederst på rangstigen og skjønte tidlig at nøkkelen til å overleve, herske, slåss og vinne, lå i å skaffe seg makt. Hans egen forklaring var at han var i kontakt med den Evige Himmel og bestemt til å lede verden. Mongolene var et nomadisk stammefolk som var født på hesteryggen og livsfarlig treffsikre med sine meterstore piler. Temujins genistrek var at han greide å samle mongolene på tvers av tidligere rivaliserende stammer. Slik bygget han opp en stadig større hær som kunne forflytte seg raskt, var dødelig effektiv og var lojal overfor sin fører, som etter hvert tok navnet Djengis Khan.

Verdenshersker
Med voldsom brutalitet og effektivitet feide han over kontinentet fra øst til vest. Tre millioner mennesker ble med letthet slaktet ned i løpet av noen effektive formiddagstimer. Da Djengis Kahn døde, hersket han over et imperium som var fire gonger så stort som Alexander den stores rike, og dobbelt så stort som Romerriket. Og likevel var det bare halvparten så stort som det kom til å bli under Djengis’ barnebarn Kublai Khans styre. Da vokste dette mongolriket seg så stort at det utgjorde en femtedel av jordens samlede landareal. Bare flaks gjorde at ikke hele Vest-Europa gikk med i dragsuget i 1242. Arvestriden på hjemmebane gjorde att mongolene måtte vende om, og det var bare ungarerne som ble slaktet ned som dyr før de forsvant. Men etter at det gigantiske imperiet ble fordelt mellom ulike khaner, smuldret det sakte og sikkert opp.

Barbar
I Vest-Europa ble Djengis Khan sett på som inkarnasjonen av usivilisert asiatisk oppførsel. Men han hadde også gode sider. Han diskriminerte ikke fattige og uskolerte, eller dem med annen etnisk og religiøs bakgrunn. Hva folk trodde på var deres egen sak. Lojalitet var det viktigste. Han spredte skrivekunsten, bygde opp infrastruktur og søkte åndelig visdom. Forfatteren og teologen Sharaldai har formulert en egen filosofisk retning ut fra Dhengis Khans liv og lære, som oppsiktsvekkende nok konkluderer med at konflikter ikke kan løses med vold, men med fredelige midler. I dag blir Djengis Kahn nærmest hyllet som en gud i Mongolia, og kineserne regner ham som grunnlegger av Yuan-dynastiet. I Indre Mongolia strømmer folk til hans tempel for å føle hans spirit. Merkelig nok ser det ut til at verdens mest hensynsløse erobrer er blitt kilde til fred og forsoning.

Historisk betydning
I 1995 kåret Washington Post Djengis Kahn til verdens mest betydningsfulle mann de siste tusen år, og det foran bl.a. Columbus. I 2003 kunne en amerikansk forskergruppe til sin overraskelse konkludere med at én av 200 nålevende menn stammer fra en mann som levde i Mongolia i det 12. århundre – Djengis Khan.