Beskrivelse

Fandens efterlatte papirer

Forfatteren og tenkeren, gartneren og samfunnsreformatoren Bertram Dybwad Brochmann var en av de merkeligste skikkelser i norsk samfunnsdebatt og politikk. Hans fremragende talegaver og engasjerende ideer om nyorientering skapte en hel bevegelse i mellomkrigstiden – på kristent, sosial psykologisk, økologisk og samfunnsøkonomisk grunnlag. Han møtte ofte bitter motstand mens han levde, men i de senere år har interessen for hans tanker økt.
I Fandens efterlatte Papirer (1934) er det særlig staten, samfunnsøkonomien, kirken og pengevesenet som er gjenstand for hans skarpe og nitide kritikk. Den føres i pennen – på den «omvendte» måten – av Fanden selv, som gleder seg over de problematiske tilstandene i samfunnslivet og over at folk er blinde og ikke forstår sine egentlige interesser.
Men Dybwad Brochmann hører ikke bare historien til. Hans ideer om desentralisering, hans helhetssyn når det gjelder utnyttelse av ressursene på en balansert måte, har elementer i seg som også er aktuelle i dagens debatt. I et forord til denne boken skriver professor Martin Strømnes om forfatteren og hans virke: «Hans største aktivum var at han befrukta og stimulerte til drøfting og omtenking, og bevisstgjorde grunnleggande forhold ved vårt demokrati som kravde reform. I dette var han ein nyskapande tenkjar, ein pioner og profet, ein dynamisk åndeleg uro i folket, og slik vil han bli ståande i ettertida.»