Beskrivelse

Født sensitiv

– Vi hører hva du sier, men vi hører og ser alt det andre også

Å være født ekstra sensitiv er ikke unormalt. Heller ikke er det en diagnose som krever tilrettelegging eller beskyttelse. Det er en helt vanlig, medfødt sansevarhet som gjør at man er seg bevisst flere nyanser i livet. Det er en styrke.

Ekstra sensitive lever sterkere – på godt og vondt. For første gang forteller forfatterne sin helt personlige historie om livet som høysensitive, og om hvordan det medfødte personlighetstrekket er blitt en styrke.

Av Kari Kahrs

Første steg mot å finne denne styrken er å bli bedre kjent med seg selv. Finner du først forklaringen på hvorfor ting går sterkt inn på deg, og hvorfor du blir fortere overstimulert enn folk flest, blir det lettere å finne frem til og ta i bruk virkemidler som gjør tilværelsen bedre og enklere å håndtere.

Føle seg annerledes
Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng har vokst opp i to vidt forskjellige miljøer. Den ene med en hel nasjon som arbeidsgiver og foreldre med over hundre reisedøgn i året. Den andre i en leilighet på Røa i Oslo med blanke fremtidsark i en vanlig kjernefamilie med hjemmeværende mamma. Da de ble kjent, trodde de først at de ikke hadde noe til felles. Det eneste måtte være at begge alltid hadde følt seg litt annerledes. Til tross for store ytre ulikheter og ganske forskjellig væremåte, fant de etter hvert sitt felles karaktertrekk: Begge var svært sensitive og hadde en sterk søken etter åndelighet og mening. Hele oppveksten hadde de gjort desperate forsøk på å skru av følsomheten. I løpet av utdannelsen der de traff hverandre, forsto de at det var en dårlig idé. Det er vanskelig å leve helt og fullt når man stadig undertrykker hvem man er og hva man føler.

En ressurs
Da forfatterne begynte arbeidet med Født sensitiv, skrev de ned en rekke ord som kunne beskrive høysensitivitet. Det ble mange negative synonymer: overkjørt, overstimulert, annerledes, utslitt, ensom, sjenert, overfølsom. De bestemte seg for å konsentrere seg om de positive egenskapene ved den høye følsomheten de hadde til felles, som åpenhet, fantasirikdom og evne til innlevelse, og erfarte at det virket stimulerende og oppbyggende. Sensitive personer, sier de, trenger mer av positive tanker og tilbakemeldinger enn av kritikk. Som begge kan underskrive på, er ekstra sensitive personer mer enn nok oppmerksomme på sine egne feil og allerede sine egne største kritikere.

Medfødt egenskap
Høysensitivitet kan forklares biologisk som en overfølsomhet for støy og sanseinntrykk. Det har ingenting med engstelse, depresjon, prestasjonsangst eller menneskers evne til å håndtere følelser å gjøre. Man er genetisk disponert for denne følsomheten. Høysensitive personer kommer til verden med en innebygget tendens til å reagere kraftigere enn andre på eksterne stimuli. Ved hjerneskanning av høysensitive har det vist seg at de reagerer sterkere enn de fleste på både negative, positive og følelsesmessig nøytrale bilder.

Høysensitive finnes i alle folkegrupper. Forfatterne viser til eksperter som hevder at høysensitivitet er et personlighetstrekk hos 15–20 prosent av verdens befolkning. De er mer mottagelige for sanseinntrykk enn det store flertallet, de trenger mer tid og ro til å bearbeide dem, de blir lettere overstimulert og har større evne til innlevelse.

I boken sammenlignes høysensitivitet med en app på en smarttelefon: Vi blir oppdatert absolutt hele tiden. Hvert eneste sekund laster vi ned mer informasjon. Også om natten. Hos venner og kolleger lastes det stadig ned nye apper med andre funksjoner, og vi blir påvirket også av disse. Ekstra sensitive personer kan bli fullstendig overveldet og tappet av slike hverdager. De kan få problemer med å konsentrere seg, de tar jobben og møtene med seg hjem, og når de har lagt seg om kvelden, kverner tankene omkring det som er blitt sagt og gjort. Indre ro og god søvn kan fort bli mangelvare.

Innadvendt eller utadvendt?
Begge deler er fullt mulig, selv om du er blant de ekstra sensitive. Märtha Louise er høysensitiv og utadvendt. Hun søker gjerne ytre stimuli for et adrenalinkick, fart og nye utfordringer. Hun har hoppet i strikk og i fallskjerm, liker å kjøre fort på ski og er i sitt ess i store selskaper med gode venner. Å hoppe med hest over 1,60 meter høye hindre gir både glede og spenning. Elisabeth, derimot, er høysensitiv og innadvendt. Hun foretrekker stillhet og unngår helst store fester. Hun trenger mye alenetid og er ikke den som oppsøker fart og spenning. Likevel er hun eventyrlysten og ønsker å oppleve noe nytt hele tiden. Hun er nysgjerrig og opptatt av å utforske nye steder, mennesker og opplevelser. Selv om hun er sensitiv og innadvendt, er hun ikke redd for det ukjente.

Etter omfattende personlig innsats og med stort mot har begge erkjent at det å være ekstra sensitiv er et flott karaktertrekk. Som de sier: «Følsomheten er en styrke, og vi må selv ta ansvar for den. Det er vi som må trekke inn følerne som ligger der ute. Det er vi som må skape et rom for oss selv slik at energien fra andre stenges ute. Klarer vi det, kan vi bruke sansevarheten på en måte som gir livet en ny og spennende dimensjon.» De har utviklet og finslipt teknikker for å ta vare på energien sin, teknikker som gir høysensitive en mulighet til å beskytte seg mot altfor sterke ytre stimuli. Disse teknikkene ser de som sin livsoppgave å videreformidle.

I Født sensitiv deler forfatterne raust av sine metoder og personlige erfaringer, og du møter flere personer: en høysensitiv næringslivstopp, en lærer og pedagog som jobber med høysensitive barn, og forskere som forteller om hjernens rolle og årsaken til at noen er mer følsomme enn andre. Boken er delt inn i ulike temaer, som høysensitivitet på jobben, høysensitive og kjærligheten, høysensitive barn, alt illustrert gjennom Märthas og Elisabeths personlige historier og opplevelser.