Den ungarske filosofen og politikeren Georg Lukàcs (1885-1971) er særlig godt kjent for den «kjetterske» Historie og klassebevissthet (Kjempefakkel 1971), en bok som har hatt en dypitgripende innflytelse på politisk filosofi og teori i vår tid. Samtidig, og ikke mindre viktig var Lukàcs en av vår tids fremste representanter i marxistisk litteraturforskning. Det er den litterære Lukàcs som presenteres i denne boken. Utvalget av hans litterære essays er gjort med sikte på å belyse hans særegne forhold til realismen. Ikke bare har Georg Lukàcs gjort realismen til gjenstand for omfattende teoretiske og filosofiske utlegninger og dessuten – i polemisk og tilpasset form – tatt del i realisme-debatten i 1930-årene. Han har også foretatt inntrengende analyser av den store realistiske tradisjon i europèis litteratur – analyser som har vært banebrytende innenfor litteratursosiologien.

I dette bindet er derfor tatt med både kortere debatt-innlegg som Tendens eller partiskhet?, Reportasje eller gestaltning?, Det er realisme striden gjelder, det teoretisk markerte forord til boken Balzac og den franske realisme og den utførlige, innholds- og perspektivrike analysen av Goethes Faust: Faust-studier.