I en rekke foredrag i årene omkring første verdenskrig skildrer Steiner goetheanismen som den sentrale åndsimpuls i Mellomeuropa, som i forvandlet form er ført videre i antroposofien, og henviser her i flere sammenhenger spesielt til Goethes ”Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje”. I 1918 utgav han i bokform de tre artiklene som nå foreligger for første gang på norsk, om Goethes Eventyr og om hans Faust-drama.
Boken inneholder også en norsk oversettelse av Eventyret ved Ernst Sørensen, med illustrasjoner av Assja Turgenieff, og André Bjerkes essay om Faust-skikkelsen.

I de greske mysteriene ble livet feiret i forening med døden; det er det høyere liv som går gjennom den sanselige død. Dette er livet som mystikerne taler om når de sier: «Og således er døden roten til alt liv.» […] Mennesket må gjennom det materielle for igjen å gå inn i det evige, det guddommelige, der det har sin opprinnelse. Finner mennesket veien dit, «oppgir det sin eksistens for å eksistere», da er det en Faust-natur.

Rudolf Steiner: «Goethes Faust som bilde på hans esoteriske verdenanskuelse»

«Goethes åndsegenart» er oversatt av Sverre Dahl.
«Eventyret om den grønne slange og den skjønne lilje» er oversatt av Ernst Sørensen