for Goethes verdensanskuelse etter Schillers metode

Grunntrekk av en erkjennelsesteori for Goethes verdensanskuelse er Rudolf Steiners første bok, som han utgav i 1886, 25 år gammel. Den innleder rekken av Steiners filosofiske, erkjennelsesteoretiske skrifter, som utkom før han etter århundreskiftet fremla sin åndsvitenskapi offentligheten.

I 1924, nesten 40 år senere, utgir han boken uforandret i et nytt opplag, og sier at den fremstår som «en erkjennelsesteoretisk grunnleggelse og rettferdiggjørelse av alt det jeg senere har sagt og offentliggjort. Den taler om en erkjennelsesart som åpner veien fra det sansbare til det åndelige.» Boken er dermed også et vitnesbyrd om helheten og kontinuiteten i Steiners livsverk og dets forankring i den europeiske kulturutvikling.

«Slik som enhver nyoppdaget planet må kretse rundt sin fiksstjerne etter Keplers lover, slik må enhver foregang i den organiske natur skje etter Goethes ideer. … Goethe er den organiske verdens Kopernikus og Kepler.»
Rudolf Steiner i innledningen til Goethes naturvitenskapelige skrifter.