Beskrivelse

Himmelblomsttreet

“Himmelblomsttreet” er Gert Nygårdshaugs oppfølger til den kritikerroste seriedebuten “Mengele Zoo”.

Dette er andre bok i trilogien om Mino fra regnskogen. Jens Oder Flirum, senhor Yenso, vender tilbake til Europa etter flere år i Sør-Amerika for å gjennomføre Den Store Planen. Boka handler om kollisjonen mellom to kulturers naturerkjennelse og verdigrunnlag, vevet inn i hovedpersonens egen streben etter innsikt og forståelse.

Boka er delt inn i fem hovedkapittel – og de har alle sin egen stil. Det første  og det siste er skrevet i jeg-form, de andre i tredjeperson – men det er “vår mann” Jens Oder Flirum som har fortellerstemmen hele veien. Når vi møter hovedpersonen i starten av boka er omgivelsene et dystopisk/apokalyptisk samfunn, en plass i Sør-Europa, en gang i framtiden. Europa er ødelagt av borgerkrig og rovdrift på naturen. Jens Oder er i knipe – vi forstår at han har vendt tilbake til vår verdensdel etter lang tid i Sør-Amerika, med ambisjoner om å få gjennomført Den Store Planen og med en slags strategi for å redde verden. Et møte med en Stephen Hawking-liknende skikkelse og ei kvinne fra fortiden fører så til et tilbakeblikk på Jens Oders liv. Hvordan og hvorfor har Jens Oder havna i en så vanskelig situasjon? Hva har skjedd med det europeiske samfunnet?

I nærmest omvendt kronologisk rekkefølge får vi vite mer om bakgrunnen til hovedpersonen. Historia blir gradvis rulla opp slik at laseren forstår mer av det som blir fortalt i starten av boken. I kapittel to har Jens Oder (eller Senhor Yenso, som han blir kalla her) havna hos ei indianerstamme i Amazonas. Denne delen av boka minner om fyrste del av Mengele Zoo – og faktisk så dukker  også sjølvaste Mino opp! En får skildringer av jungelen, naturen, regnskogen, artsmangfoldet – og kjærligheten. Og om de kreftene som truer alt dette. Miljø- og personskildringer er detaljerte og mangfoldige – nesten pinlig blomstrende, slik som bare Nygårdshaug (og Murakami) kan det. Naturen er så fantastisk og menneskene er så levende – men hele tiden skjønner en at det går mot en gedigen katastrofe..
I neste kapittel er stilen og språkbruken heit annerledes. Fortellermåten  er heseblesende og handlinga foregår i Norge og er lagt til ungdomstida til Jens Oder. Sytten år gammal blir han dømt og fengslet for et drap han ikke har begått – og tiden i fengselet blir nytta til å tilegna seg kunnskap om språk, natur, filosofi og litteratur. Gradvis forstår leseren hva som er Jens Oder sitt motiv for oppholdet i Amazonas.

Tidsperspektivet og tildels manglende kronologi er interessant, – Jens Oder er ungdom på 1980-talet, oppholdet i Sør-Amerika må da finne sted tidlig på 2000-talet, dvs. i nær framtid da boken ble skrevet, men i nær fortid for oss nå i dag. Når handlinga beveger seg “forbi nåtiden” og framover i en ukjent framtid, får vi en merkelig følelse.
Merkelig og uvant, men også spennende, er innfallsvinklene i denne boken gir til de problemer og utfordringene som preger Europa – og resten av verden – i dag. Himmelblomsttreet er (sammen med resten av trilogien) et engasjert og nødvendig varsel når det gjeld framtidens økologi, økonomi og politikk.

I kapittel fire er vi tilbake i Brasil, der vi m.a. møter att Jens Oder og Mino – og i det femte og siste kapittelet foregår handlinga igjen i ‘framtids-Europa’ og de to vennene er klare for Den Store Planen. Den Europeiske Union er handlingslammet, samfunnet er prega av kaos og mangel på ressurser. Nasjonalistiske grupperinger kriger mot hverandre – og andre grupper kjemper mot ‘det multikulturelle’ og innvandring fra Afrika og Asia.

Dette er ei bok til ettertanke. Ho er “tidløs”, har en spennende fortellermåte, er uforutsigbar, har et budskap og en agenda, – og er svært underholdende og spennende. Avslutninga er også spesiell – men denne fortellingen kunne knapt ha sluttet på en annen måte.