Beskrivelse

Marx hadde lenge søkt å utarbeide en politisk-økonomisk teori, og arbeidet med dette skulle kreve de siste tretti årene av hans liv. Resultatet ble en kritikk av den kapitalistiske økonomi, strengt logisk i sin teorioppbygning og med en klar hegeliansk dialektisk metodologi.

Her videreutvikler Marx Hegels begrep «fremmedgjøring». Når arbeideren ikke har kontroll over verken produksjonsmidlene eller verdiene, vil produktene fremstå som fremmede for ham. Marx slo fast at hvis en skulle oppnå en rettferdig fordeling av godene, måtte klasseinndelingen opphøre og samfunnet omstruktureres. Industrielle og teknologiske fremskritt kunne komme menneskene til gode innenfor en ny sosialistisk samfunnsstruktur.

Med sin enestående, dyptloddende analyse har Kapitalen formet politiske bevegelser som har fått kolossal historisk betydning, og marxismen som politisk teori har dannet grunnlaget for samfunnssystemer på flere kontinenter fra Marx’ død og fram til i dag.

Jørgen Sandemose har skrevet det innledende essayet til Kapitalen.

«Marx’ bok er dypest sett et stykke modernistisk litteratur, en radikal collage om du vil, litt som T.S. Eliots «Det golde landet» – den bruker stemmer og sitater fra mytologi og litteratur, fra fabrikkinspektørers rapporter og fra eventyr. Den er like disharmonisk som Schönbergs musikk, like marerittaktig som Kafkas romaner.»
Francis Wheen, Marx-biograf

Den politiske teoretikeren, økonomen og filosofen Karl Heinrich Marx (1818-1883) ble født inn i en velstående jødisk familie i Trier i Preussen (i dag Tyskland). Etter artium begynte han å studere juss i Bonn, men flyttet snart til Berlin. Der fordypet han seg spesielt i Hegels historiefilosofi og ble tilknyttet en heterogen diskusjonsgruppe, som ble kjent som unghegelianere eller venstrehegelianere.

I 1841 ble han doktor i filosofi, men det viste seg vanskelig å få et professorat, fordi han var for radikal for den prøyssiske regjeringen. Etter å ha arbeidet som journalist en tid, flyttet Marx med kone og barn til Paris, og deretter til Brussel og London. I Paris livnærte han seg som frilansskribent, mens han ble stadig mer politisk aktiv og pleiet omgang med andre revolusjonære. I Brussel begynte det nære samarbeidet med Friedrich Engels, og det var også her de ble tilsluttet den politisk gruppen som senere ble omdøpt til Kommunistenes forbund under en internasjonal kongress i London i  1847.

Marx og Engels ble bedt om å forfatte en programerklæring, men det var i hovedsak Marx som skrev Det kommunistiske manifest (1848). Marx ble kjent statsløs i 1849, og eksilårene i London skulle bli preget av fattigdom og nød. Han døde syk og nedbrutt i 1883.