Boken handler om samekvinnen Kirsten Svineng, som i to nenneskealdre har vandret omkring i Karasjok – ofte milevis innover viddene – for å gjøre vel mot andre. Et liv i oppofrelse og uselvisk godhet, fylt av dramatiske begivenheter også, ikke minst under krigen da hun ble «Mamma Karasjok», den gode og uredde engel for mishandlede serbiske krigsfanger i slaveleiren der nord. Det førte til at hun vel ti år etter krigen ble hentet ned til Jugoslavia som statens hedersgjest – og senere fikk spesiell innbydelse til å hilse på marskalk Tito ved hans statsbesøk i Oslo 1965.