Beskrivelse

Min livsvei er Rudolf Steiners ufullendte selvbiografi, offentliggjort som en artikkelserie i tidsskriftet ”Das Goetheanum” det siste halvannet år av hans liv. Boken foreligger nå for første gang på norsk, med en utførlig innledning av den danske filosof Oskar Borgman Hansen, generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Danmark. Steiner skildrer sin barndom og ungdom i Østerrike, studieårene i Wien og sin senere virksomhet i Weimar og Berlin – som Goethe-forsker, tidsskriftredaktør og generalsekretær i Teosofisk Samfunn. Han beskriver de klarsynte evner som levde i ham allerede som barn og sin indre kamp for å bringe klarhet i forholdet mellom sine oversanselige opplevelser og det verdensbilde som møtte ham i tidens naturvitenskap. Et hovedmotiv som belyses fra de forskjelligste sider, er Steiners holdning til kristendommen, slik det f.eks. fremtrer gjennom hans bidrag til debatten om utviklingslæren. Steiners livsskildring gir leseren del i selve antroposofiens tilblivelse. Samtidig tegner boken et fascinerende bilde av de grunnleggende strømninger i mellomeuropeisk kulturliv omkring århundreskiftet og en rekke av de toneangivende vitenskapsmenn og kunstnere på den tiden. Rudolf Steiner besøkte Norge ialt åtte ganger (1908-1923). I et tillegg til selvbiografien skildrer historikeren Terje Christensen hans besøk her og de foredrag han holdt i Norge.«Antroposofien er selve menneskets vesen … Rudolf Steiner var den som viste dette, og han viste det i sin levnetsbeskrivelse. Sannferdig og beskjeden er to ord som karakteriserer den». Oskar Borgman Hansen Rudolf Steiner i Min livsvei: «Jeg sa til meg selv: De gjenstander og hendelser som blir iakttatt med sansene, befinner seg i rommet. Men på samme måte som dette rom er utenfor mennesket, finnes det i det indre et slags sjelerom som avgir skueplassen for åndelige vesener og forløp. Jeg kunne ikke betrakte tankene nærmest som bilder menneskene danner seg av tingene, men som åpenbaringer av en åndelig verden på denne sjelens skueplass. Geometrien fremsto for meg som en viten som tilsynelatende var skapt av mennesket selv, men allikevel har en betydning som er fullstendig uavhengig av mennesket. Som barn sa jeg det selvfølgelig ikke tydelig til meg selv, men jeg følte at på samme måte som med geometrien måtte man bære en viten om den åndelige verden i sitt indre.» Oversatt av Niels Magnus Bugge etter Mein LebensgangGA nr. 28. Utgitt av Antropos Forlag