Beskrivelse

Mitt liv med åndene

Marion Dampier-Jeans er et av Englands mest anerkjente åndelige medier. Hun er født i 1950 i Slagelse av dansk-norske foreldre som begge hadde mediumistiske evner. Marion flyttet som 19-åring til London, der hun videreutviklet sine evner. Hun har nå virket i den spiritistiske kirken i England, der spiritismen har sterke røtter, i mer enn 30 år.

Daglig tar hun i mot to-tre klienter til seanser i sitt hjem ved Waterloo i London. Klientene kommer fra alle samfunnslag og trosretninger og spenner fra pensjonister til verdensstjerner. I tillegg hjelper hun ved behov politiet i oppklaring av mordgåter. I løpet av de senere år har hun i stadig økende grad rettet sine aktiviteter mot de skandinaviske landene. Stadig flere fra Skandinavia reiser også til London for å ta en privat seanse hos henne.

Gjennom sin livshistorie som hun har fortalt til journalist Charlotte Kehler, beskriver Marion en rekke spennende og utrolige hendelser som kan stå som eksempler på hennes overbevisende evner som medium. Hun forklarer de forskjellige nivåene og formene for spiritisme og tar dessuten et oppgjør med overfladisk bruk av og omgang med begreper som clairvoyance.

Marion Damper-Jeans er en helt spesiell personlighet, og med tanke på hennes høye etiske standard og jordnære væremåte kan man neppe finne en bedre formidler av den forunderlige åndeverdenen som hun kommuniserer med på ganske hverdagslig vis.

Det er fulle hus på seminarene hun holder i Danmark og lange ventelister for å få en privat seanse. I hennes livshistorie, fortalt til journalist Charlotte Kehler, beskriver hun spennende og utrolige opplevelser som har formet henne som medium.Hun forklarer de ulike nivåene og formene for spiritisme og hvordan åndeverdenen fungerer.

Men selv om åndene kan gi oss gode råd med på veien, understreker hun at ingen av dem kan forutsi alt som vil skje et menneske. Livet skal leves!Når mange sier at de ikke husker hva de har drømt om natten, kan det være at de har vært på en reise med åndene, for åndene lar oss ikke huske disse utfluktene