Narsiss og Gullmunn kom ut første gang i 1930 og ble en stor suksess. Handlingen er lagt til tysk middelalder, en tid preget av klosterliv, ridderliv, jødeforfølgelser, plyndringer og pest. Den lærde, asketiske Narsiss blir den unge, kunstnerisk begavede Gullmunns lærer i klosteret Mariabronn. Gullmunn forlater klosteret etter en tid, er landstryker i flere år, vender seg mot det verdslige liv og blir billedhugger. Etter mange år møtes de igjen. Romanen kan leses som en sjelebiografi, på linje med flere av de tidlige verkene til Hesse. Den behandler den gamle motsetning mellom ånd og kjød, mellom det faderlige og det moderlige prinsipp, mellom askese og vellyst, men også motsetningen mellom refleksjon på den ene side og kunstnerisk skapervirksomhet på den annen. Hermann Hesse (1877.1962) var født i Sør-Tyskland, men flyttet i 1914 til Bern og ble sveitsisk statsborger i 1923. I 1911 besøkte han India, og han skulle etter dette føle seg mer tiltrukket av Østens mystikk enn av Vestens materialisme. Denne fascinasjonen ligger nedfelt i de fleste verkene hans, som f.eks. Steppeulven, Glassperlespillet og Siddhartha. Hesse ble hedret med Nobelprisen i litteratur i 1946.