Beskrivelse

Om menneskets estetiske oppdragelse er formulert som en serie brev til den danske hertug Frederik Christian av Schleswig-Holstein-Augustenborg, skrevet som takk for hans støtte gjennom vanskelige tider. Schiller skrev ut fra et ståsted som harmonerte med datidens filosofi; innenfor Kants erkjennelsesteoretiske og moralfilosofiske rammer. Men de egenskaper han tilla skjønnheten, det estetiske, brakte ham utover den etablerte tenkningen. Kants oppfatning av mennesket som en dualitet, et naturvesen og et fornuftsvesen, var rådende. I de estetiske brevene forsøker Schiller å bygge bro mellom opplysningstidens fornuftstro og romantikkens orientering mot lidenskap, følelse og natur. Schiller hevder at det estetiske mennesket er fritt, bundet verken av sin «stoffdrift» eller sin «formdrift», men frigjort ved hjelp av den estetiske «lekedriften» som hvert menneske kan dyrke. Ut fra denne syntesen mellom fornuft og liv, det estetiske, kan så moralen utvikles. Schiller søker å oppheve antitesen mellom kultur og samfunn, og hevder at kunsten skal ha en oppdragende funksjon. Bare gjennom kunsten kan mennesket lære om frihet og moral, og den estetiske oppdragelsen er selve forutsetningen for fornuften.

Kristin Gjesdal har skrevet det innledende essayet til Om menneskets oppdragelse