Beskrivelse

«Filosofi var før Ciceros tid, språklig og begrepsmessig, i hovedsak en gresk beskjeftigelse. Det kan knapt nok overvurderes i den europeiske kulturutvikling at en så betydelig begavelse som Cicero satte seg fore å overføre vesentlige innsikter fra den greske filosofi til latin.»
EGIL KRAGGERUD
har skrevet det innledende essayet til Om pliktene

Cicero bearbeidet grekeren Panaitios’ nå tapte skrift om pliktene, og på denne måten videreførte han også tankegods fra stoikerne. Men Om pliktene er ikke en ren oversettelse fra gresk til latin; til det var Cicero altfor egenrådig og eklektisk. Verket er heller ikke en oppskrift på et pliktliv; snarere dreier det seg om hvordan man kan leve ordentlig og forholde seg til de oppgaver som møter en i livet. Cicero har en pragmatisk holdning til filosofi og mente at den skulle tjene livet, noe som kommer til uttrykk i hans bruk av historiske eksempler og diktersitater i teksten. Det sentrale i Ciceros samfunnssyn er hensynet til den moralske faktor, og her er Cicero like opptatt av det offentliges moral som enkeltmenneskets. Som i Ciceros andre filosofiske skrifter kan en øyne et politisk mål bak Om pliktene: forsvaret for og gjenopprettelsen av den romerske republikk.