«Bøker har sin tid, og om noen bok har sin tid nå, er det .Pesten..»
– Jan Kjærstad i VG.

«Pesten» regnes ved siden av «Den fremmede» som en av Albert Camus’ viktigste romaner. Handlingen er lagt til forfatterens fødeland, Algerie, og beskriver en moderne by som helt uventet rammes av en pestepidemi. Da romanen kom ut i 1947 ble den straks tolket som en dyster allegori over nazismen, en verkebyll og landeplage som hadde rammet det frie vesten og utløst en rekke ulike reaksjoner, fra tapper motstand til feig skadefryd.
De siste årene har Albert Camus fått ny aktualitet. Den nye interessen gjelder både hans mer filosofiske tekster og essays, som representerer en interessant mellomposisjon i etterkrigstiden polariserte politiske landskap. Romanene hans blir også nylest og når stadig nye generasjoner lesere. Dette gjelder ikke minst «Pesten», som er en roman med utallige tolkningsmuligheter. I dag kan den lett knyttes til mer dystopiske litterære tendenser og leses som et bilde på hvor uforberedt det moderne mennesket er på «naturens hevn», på katastrofene vi tror vi er beskyttet mot, og hva som skjer når nettopp et rasjonelt samfunn møter ulykker av episke dimensjoner.