Hoveddialogene for Platons politiske og etiske refleksjoner er Staten og Lovene. Av disse regner forfatteren Staten som det prinsippskrift som filosofisk veier tyngst. Hoveddialogene for den «sene» Platons metafysisk-religiøse enhetstenkning er Parmenides og Timaios.

Dette er andre av to bind om Platons filosofiske verden. Her fortsetter platonkjenneren Egil A. Wyller fremstillingen av den platonske triade: Det Skjønne, det Gode og det Ene. De to siste stadier belyses i det foreliggende bind som spesielt fokuserer på dialogene Staten, Lovene, Parmenides og Timaios.
Hoveddialogene for Platons politiske og etiske refleksjoner er Staten og Lovene. Av disse regner forfatteren Staten som det prinsippskrift som filosofisk veier tyngst. Det blir da også mest utførlig behandlet her. Men også det mer empirisk anlagte verket Lovene, trekkes frem. Hoveddialogene for den «sene» Platons metafysisk-religiøse enhetstenkning er Parmenides og Timaios. Av dem vies her Parmenides størst oppmerksomhet. Verket belyses både rent tekstuelt ut fra den metafysisk-religiøse sammenheng det står i. De tankens henologiske innsikter hele denne skriftserie bygger på, er intet sted kommet mer konsist til uttrykk enn i dette klassiske Platonskrift. Wyller tok selv sin doktorgrad på nettopp denne dialogen og hans fortolkning vakte berettiget oppsikt. Wyller så ikke dialogen som en logisk-semantisk analyse, men som den modne Platons forsøk på å tenke det Ene som noe værende over det som er. Denne tanke lar forfatteren stå sentralt gjennom flere artikler i dette bindet.