Dette er Kafkas mest berømte roman, utgitt i 1925. Her anklages den 30-årige bankprokurist Josef K. av en domstol som ikke har noe med det normale rettsvesen å gjøre, men heller ikke bare er innbildning . Joseph K. forgjeves kamp mot det underjordiske rettsmaskineri ender med å koste ham livet; han henrettes, og på en måte aksepterer han det, selv om han føler “at skammen skal overleve ham”. Joseph K. kommer aldri noensinne til klarhet over hva hans sak egentlig handler om, for han vet ikke om noen forbrytelse. Ikke desto mindre involverer prosessen etter hvert både hans privatliv og hans karrière – den handler til syvende og sist ikke om noen bestemt gjerning, men om hele hans person. Og hver gang K. tror han har funnet nøkkelen til forståelsen av det hele, dukker det opp nye uforklarlige momenter som han er maktesløs overfor.