Sangen om den røde rubin, og rettssaken som fulgte utgjør et eget kapittel i norsk etterkrigshistorie. Det ble reist sak mot Agnar Mykle og direktør Harald Grieg i Gyldendal, for brudd på utuktsparagrafen i norsk lov. Ved dom i Oslo byrett oktober 1957, ble restopplaget av boken inndratt. Mykle og Grieg ble frikjent. Men også inndragningen ble senere opphevet av Høyesterett juni 1958. Uansett: «Mykle-saken» var langt viktigere som symbolsak, ikke minst gjennom debatten som blusset opp omkring seksualmoral versus ytringsfrihet. Saken flyttet grenser i det norske folks forestillinger om nettopp dette. Fortellingen om den unge Ask Burlefots vei gjennom skam, nederlag og triumfer fram mot en dypere og redeligere forståelse av seg selv, ble en øyeåpner en hel generasjon. Et hovedpoeng, som kanskje druknet litt i all viraken rundt rettssaken den gang, er at Sangen om den røde rubin er en av de virkelige store norske etterkrigsromanene. En intens og vital dannelsesberetning, rik på ungdommelig overmot og livsappetitt, men også på selvransakelser- og bebreidelser.