I denne boken fra 1892 la Rudolf Steiner noe av det erkjennelsesteoretiske grunnlaget for sitt senere verk. Han hevder her at før vi kan innta noe vitenskapelig eller filosofisk standpunkt, må vi finne det riktige utgangspunktet for en fundert vitenskapelig tankeutvikling – en forutsetningsløs utgangsposisjon. Påvisningen av et slik utgangspunkt for erkjennelsesteori og vitenskapspraksis er selve kjernepunktet i denne boken. Steiners argumentasjon retter seg mot filosofiene på slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet, særlig Kants erkjennelseskritikk og Fichtes vitenskapslære. Har litteraturliste.